Øykjempevekst og -dvergvekst: Hva er det?

Tilstandene kjent som øykjempevekst og -dvergvekst dukker opp hos arter som er hjemhørende på øyer over hele verden. Vi skal fortelle deg alt du trenger å vite om disse to fenomenene i denne artikkelen.

Hva er øykjempevekst og -dvergvekst?

Før vi går inn på detaljer bør vi starte med å definere nøyaktig hva øykjempevekst og -dvergvekst er. Begge forholdene er en evolusjonær respons fra dyr (og noen planter) som lever på øyer langt fra store landmasser. Øykjempevekst får en art til å vokse seg mye større enn forfedrene.

Det er tre hovedårsaker til dette:

1. Et fravær av rovdyr

Det er mer sannsynlig at et lite dyr blir spist av et større et. Samtidig har det også lettere for å gjemme seg. Men hvis et dyr på en øy ikke har noen fiender, vil det ikke være noe problem med at det vokser seg større og større.

2. Et fravær av konkurrenter

En av de andre potensielle årsakene til øykjempevekst er at en bestemt art ikke har noen konkurrenter som kjemper om de samme ressursene. Dette betyr i utgangspunktet at de har alt for seg selv og kan spise mye mer og bedre og vokse seg større som et resultat av dette.

3. Tilstedeværelsen av store byttedyr

Når byttet er for stort vil en dyreart måtte tilpasse seg. En av måtene å gjøre det på er ved å vokse.

Øydvergvekst er i utgangspunktet den motsatte versjonen av dette og er mer vanlig enn du kanskje tror. Å være isolert i et lite habitat som en øy fører også til at noen dyr krymper for å tilpasse seg mangel på ressurser.

Eksempler på øykjempevekst

Gnagere og fugler er klare eksempler på øykjempevekst, men de er ikke de eneste. Selv om de fleste artene som utviklet seg til en mye større størrelse enn normalt har blitt utryddet, er det fortsatt noen igjen der ute. Her er noen:

1. Elefantskilpadden

Det finnes faktisk 10 forskjellige arter av “elefantskilpadden” (som de på det øverste bildet) og de er alle beslektet. De lever på en arkipel i Stillehavet (en del av Ecuador) og er de største i verden.

Denne gruppen skilpadder (Chelonoidis nigra) har skilpadder som kan være over 180 cm lange og veie nesten et halvt tonn. Enda mer forbløffende er det at de kan bli 170 år gamle!

2. Weta

Dette er noen av de største og tyngste insektene i verden og de kommer fra New Zealand. Den gigantiske wetaen kan måle nesten 10 cm og veie 30 gram. Hannene er større enn hunnene og de er også mye mer aggressive.

De gjemmer seg i hull og trær i løpet av dagen. Når det blir natt kommer de ut for å jakte. De har ekstremt kraftige kjever og kan enkelt spise biller og møll.

3. Fossa

Dette er et kjøttetende pattedyr som er hjemmehørende på øya Madagaskar. Det er også det eneste naturlige rovdyret i miljøet. Den moderne fossaen er dobbelt så lang og dobbelt så tung som forfedrene.

I disse dager kan fossahannene være opptil 80 centimeter lange (med en hale som er nesten like lang som den) og veie opp til 7 kg.

Eksempler på øyedvergvekst

Prosessen med øydvergvekst er vanligst hos pattedyr, selv om det finnes noen tilfeller med reptiler. Her er et par eksempler på det:

1. Øyrev

Dette er en liten rev som tilhører øyene nær Santa Barbara ved kysten av California. Den er dessverre også i fare for utryddelse. Dette er den minste reverasen i Nord-Amerika som har en kropp som er omtrent like stor som en huskatt. De er vanligvis rundt 50 cm lange (med en 20 cm lang hale) og veier rundt 2 kilo.

2. Kubansk krokodille

Dette er den minste arten av krokodiller i verden (aldri mer enn 3,5 meter lang). Som navnet antyder er de fra øya Cuba (og har et veldig begrenset habitat). De spiser fugler, fisk og pattedyr. Til tross for sin lille størrelse er de fortsatt ekstremt farlige.

Øykjempevekst og -dvergvekst er en evolusjonær respons på et habitat. Men takket være ytre faktorer som menneskelig påvirkning ender dyrene som gjennomgår denne endringen i mange tilfeller opp med å bli utryddet.