Den amerikanske minken: Leveområde og karakteristikk

Den amerikanske minken er en av de mest utbredte invasive eksotiske artene, og vi finner den i nesten alle verdenshjørner.

Skrevet og verifisert av bioteknologen Alejandro Rodríguez.

Siste oppdatering: 21 desember, 2022

Den amerikanske minken er opprinnelig fra det nordamerikanske kontinentet. Men på grunn av årsaker som det store ekspansive og koloniserende potensialet, har de i disse dager utvidet leveområdet sitt til store deler av Europa, Asia, Sør-Amerika og New Zealand. Lær mer om det nedenfor.

Den korte evolusjonshistorien til den amerikanske minken

Dette kjøttetende pattedyret ble først beskrevet i 1777 av den tyske naturforskeren Johann Von Schreber. Minken er en del av familien mårlignende rovpattedyr. Denne gruppen av pattedyr er preget av sitt kjøttetende kosthold, dens langstrakte kropp og sitt store spredningsområde. Det er flere kjente arter innenfor mårlignende rovpattedyr, for eksempel ilder, røyskatt og oter.

Biologer har for tiden identifisert to minkarter: den europeiske minken (Mustela lutreola) og den amerikanske minken (Neovison vison). Til tross for at de er beslektet til en viss grad, avslører nyere studier på det amerikanske eksemplaret at det er et mye mer spesialisert dyr. Dette betyr at den amerikanske minken generelt er mer tilpasset for jakt og predasjon, og formen på hodeskallen og kroppen tyder på dette.

Morfologiske karakteristikker

Hvis vi snakker om størrelse, kan det sies at den amerikanske minken er et mellomstort mårlignende rovpattedyr. Lengden varierer mellom 45 og 70 cm, og vekten mellom 0,7 og 1,6 kilo. Disse variasjonene – spesielt vekten – avhenger av årstiden og kjønn, men hannene har en tendens til å være større.

Beina til minken er korte, men solide. Dette, sammen med den langstrakte formen på kroppen, gir dem en fordel når de sniker seg inn på byttedyrene sine. Kroppen deres ender i en buskete og relativt lang hale. Hodet er lite, selv om det i forhold til det hos det europeiske eksemplaret er mer fremtredende. Øynene og ørene er også små, men dette forhindrer dem ikke i å ha utmerket syn og hørsel.

Pelsen deres er tett og skinnende, med en farge som varierer avhengig av årstid. Om vinteren dominerer vanligvis mørke og brune farger. Om sommeren forkortes pelsen og fargene dempes mer.

Underleppen og haken til den amerikanske minken er en veldig karakteristisk hvitfarge. Disse fargeleggingsmønstrene er nyttige for å skille dem fra sine europeiske slektninger, siden de vanligvis har en ekstra hvit flekk på overleppen.

Leveområde og utbredelse av den amerikanske minken

Som mange andre mårlignende rovpattedyr foretrekker disse dyrene naturtyper i nærheten av ferskvann. Derfor er det vanlig å se dem ved elver, bekker eller innsjøer. Imidlertid føler minken seg tryggest når disse vannmassene er beskyttet på bredden, enten av vegetasjon eller av steiner. Det er i de områdene hvor de kan få ly og grave hulene sine.

Opprinnelig levde minken i hele Nord-Amerika og Canada. Men, hovedsakelig på grunn av interesse fra pelsdyrindustrien, begynte den å kunstig komme til Sør-Amerika, Europa og Asia. Dette har medført at noen eksemplarer har etablert ville bestander over hele verden.

Den raske ekspansjonen har utløst alarmer i flere land. Den amerikanske minken begynner å fortrenge noen innfødte arter av mårlignende rovpattedyr, særlig den europeiske minken. Kampanjer for å redusere bestanden gir i de fleste tilfeller ikke ønsket effekt.

Dette har ført til at kontrolltiltaket ble strammet inn på pelsfarmer. I tillegg til dette har mange myndigheter iverksatt tiltak som en utryddelsesplan eller inkludering av denne arten i katalogene over invasive eksotiske arter i mange land.