Følelser av urettferdighet hos hunder
Skrevet og verifisert av advokat Francisco María García
I lang tid trodde man at moral var noe som kun tilhørte oss mennesker. Men så viser det seg at følelser av urettferdighet hos hunder og ulver er en realitet.
Opprinnelsen til moral og empati
Vi kan ikke si med sikkerhet når moral oppstod. Ikke en gang hos oss mennesker. Tema er fremdeles et mål for forskning og diskusjoner mellom forskere, filosofer og religiøse ledere.
En stor andel forskere forsvarer det faktum at mennesker har en form for nevrale “kretser” som er ment å skulle kunne ta seg av moralske spørsmål. Dette betyr at følelser av rettferdighet og empati er ikke noe man kun kan knytte til kulturer. Disse er en medfødt del av alle mennesker.
Dette forklarer hvorfor noen personer som blir født med ulike lidelser eller som blir utsatt for en ulykke som skader denne delen av hjernen, ikke er i stand til å vise empati. Og som en konsekvens av dette har de vanskeligheter med å integrere seg sosialt. Dette er noe som ofte fører til isolasjon.
Moral som en evolusjonær evne hos mennesker
På samme måte som språk, sier den mest aksepterte teorien at mennesker har utviklet evnen til å føle og ha empati gjennom evolusjon. Dette rett og slett for å kunne garantere livet i et fellesskap.
Primitive mennesker måtte leve i et fellesskap for å kunne være sterkere og for å overleve. Dette var årsaken bak primitive normer for sameksistens basert på hva som ble ansett som bra for fellesskapet og ikke.
Mennesker som ikke utviste passende oppførsel overfor fellesskapet ville bli utvist og han eller hun ville ha små muligheter for å kunne overleve på egenhånd.
Med tiden, ettersom at den menneskelige populasjonen økte og ulike samfunn oppstod, gjennomgikk oppfatningen av moral mange transformasjoner. Vårt mål er ikke å dømme disse.
Empati hos aper
Før vi ser nærmere på følelser av urettferdighet hos hunder, har forskere funnet en sammenheng mellom den evolusjonære evnen til mennesker og historien til apene. Disse dyrene stjal mange forskeres oppmerksomhet takket være deres påfallende kapasitet til å lære seg og administrere et komplekst samfunn.
Av denne grunn, gjennomførte de et eksperiment med ulike arter av aper. Målet med dette eksperimentet var å analysere apene sin evne til å utvise empati og reagere når de står overfor urettferdighet.
Resultatet var bedre en forventet. De observerte at aper sluttet å spise maten de ble tildelt hvis dette betydde at en av deres egne ble skadet. På samme måte, nektet de å samarbeide med en hvilken som helst oppgave så lenge de oppfattet denne som urettferdig.
Dette betyr at aper, på samme måte som oss mennesker, er i stand til å oppfatte om likeverd er tilstede eller ikke. Av denne grunn, vil de raskt kunne oppfatte når de er vitner til urettferdighet.
Disse oppdagelsene banet vei for forskning rundt den etiske kapasiteten hos andre dyr. Dette revolusjonerte de klassiske teoriene rundt moral.
Følelser av urettferdighet hos hunder og ulver: nyere studier
Etter det suksessfulle eksperimentet med apene, begynte forskerne å vurdere andre pattedyr, som frem til dette øyeblikket hadde blitt sett på som “mindreverdige”.
Noe forskning hadde allerede avslørt at hunder viste empati mellom pattedyr og mennesker. Resultatene av denne forskningen pekte på at dette kunne skyldes en kapasitet de hadde fått gjennom en sosial tilpasning. Dette var et resultat av den historiske sameksistensen mellom mennesker og andre kjæledyr.
Men, forsking utført av Universitetet i Wien kunne avsløre at følelser av urettferdighet hos hunder og ulver kan ha en biologisk årsak. Denne forskningen viste at disse hundene hadde en moralsk kapasitet før domestiseringen.
I eksperimentene brukte de hunder og ulver som tidligere hadde blitt lært opp til å trykke på en knapp (som lager lyd) hvis de mottok en spesifikk kommando. Forskerne oppfattet at dyrene utfordret denne kommandoen når de anså at de selv eller en av deres følgesvenner ble urettferdig behandlet.
For eksempel: hunder og ulver nektet å trykke på knappen hvis de ble tilbudt en mindre premie for dette en en av de andre dyrene. Hundene og ulvene viste også motstand hvis en av deres følgesvenner ble tilbudt en premie og de selv ikke ble det.
Hunder og ulver nektet å fortsette med eksperimentet når følelsen av likeverd ikke var tilstede.
Følelser av urettferdighet hos hunder og det sosiale hierarkiet
Det samme eksperimentet kunne konstatere et synlig sosialt hierarki som eksisterer i ulveflokker og hundeflokker.
Alfadyrene, flokklederne, var tydelig mer utålmodige og motvillige når de oppfattet at deres premiering var mindre enn andres.
Med denne forskningen kunne man konstatere at man ikke kan temme ulver. Det de derimot kunne konstatere var at de reagerer likt ovenfor situasjoner som ikke støtter likhet. Disse observasjonene gjorde at man en gang for alle kunne legge fra seg teorien om at følelser av urettferdighet hos hunder kun er et produkt av en domestisering.
Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.