Jeg ville ikke adoptere en hund – trodde jeg

Jeg hadde et veldig hektisk liv… Eller, jeg trodde i alle fall det. Til tross for min ensomhet hadde jeg aldri sett for meg å adoptere en hund. Det var mange som anbefalte meg det. Andre forsøkte til og med å gi meg et kjæledyr i gave, uten å komme så langt. Tanken på ikke å ha nok tid til å ta meg av den, og alt arbeidet som ville følge med, fikk meg alltid til å la være å adoptere en hund… men det var før jeg møtte deg.

Var jeg egoistisk? Helt sikkert, jeg skal ikke nekte for det. Men det kan være vanskelig å forestille seg å være glad i noen, når man ikke kjenner dem enda. Men en dag kom du inn i livet mitt, og forandret alt. Du forandret mitt liv…

Da jeg fant deg

Det hele startet på en helt vanlig dag, en dag som alle andre. Jeg stod opp og gjorde meg klar til å dra på jobb som vanlig. Jeg hadde det alltid travelt, så jeg pleide å løpe. Men da jeg kom til parkeringsplassen for å finne bilen, snublet jeg over noe. Det var en liten eske som snakket. Jeg sier at den snakket fordi jeg kom borti den, slik at den laget en svak lyd.

Jeg ville vite hvor lyden kom fra, og der var du. Jeg visste ikke engang hva slags dyr du var med en gang, for den hvite, myke pelsen din skjulte ansiktet og kroppsfasongen din. Men det tok deg ikke lang tid å snu deg for å se hvem som turte å åpne esken. Eller kanskje du tenkte at noen endelig kom for å redde deg?

Jeg skal være ærlig med deg, for dette har jeg aldri fortalt deg, men jeg forelsket meg i øynene dine. Jeg nølte ikke et sekund med å ta deg med meg hjem. Da vi var på vei inn i heisen kunne jeg ikke la være å undre meg på hva slags type menneske som kunne forlate en forsvarsløs liten skapning helt alene i en liten eske, uten vann eller mat.

Jeg blir mer og mer sikker på at det var skjebnen som førte oss sammen…

Å adoptere en hund var et enkelt valg da du dukket opp

Jeg skulle ønske jeg ikke måtte på jobb den dagen, for jeg kunne ikke la være å se på deg. Men til slutt måtte jeg dra. Så jeg lot deg være igjen hjemme, og kunne ikke tenke på annet hele dagen. Jeg hadde tenkt å dra og kjøpe noe til deg etter jobb, men hadde så lyst til å se deg at jeg kjørte rett hjem. Dermed dro vi heller ut sammen, slik at vi kunne finne en god veterinær til deg og gi deg en vaksine.

Jeg kan nesten ikke tro det. Jeg hadde aldri hatt lyst til å adoptere en hund… men så dukket du opp.

Jeg husker første gangen da du var hjemme. Vi fikk en litt trøblete start som samboere, jeg skal ikke nekte for det. Du tisset overalt, du spiste skoene mine og naboene klaget over klynkingen din. Til tross for at jeg er en perfeksjonist, gjorde det meg ikke sint. Jeg begynte heller å le.

Det er klart det ikke var enkelt i begynnelsen. Litt etter litt lærte jeg likevel å være litt mer tolerant og mindre fanatisk. Samtidig fant du din plass og lærte hva som var riktig og galt.

Å se deg vokse opp har vært fantastisk. Jeg har noen å snakke med når jeg kommer hjem, noen å leke med og gå ut med. Du har forandret livet mitt. Da du dukket opp endret hele verden seg for meg. Faktisk kunne jeg ikke forestille meg et liv uten deg. Mine venner trodde ikke på at jeg hadde hund før de kom på besøk.

Da kunne vi begge to le av ansiktsuttrykket deres da de oppdaget at det var sant.

Takk for at du har forandret livet mitt

Det irriterer meg fortsatt når folk mener at dyrene ikke har noe å lære oss. Om de bare visste hvordan du har forandret livet mitt! Om jeg bare kunne vise det!

I dag er jeg en annen person fordi du har lært meg så mye. Saken er at etter at jeg møtte deg lærte jeg å dele, å være sjenerøs og å ikke bare tenke på meg selv. Jeg lærte også å elske og å bli elsket, å ta ansvar og mye mer.

Derfor, og for all kjærligheten du har gitt meg, har jeg i dag lyst til å takke deg. Etter at du dukket opp har både mitt liv, mitt hjem og jeg som person blitt forandret.