Møt Kooki, den uønskede hunden som fikk en ny sjanse

Til og med i det 21. århundre bedømmer vi fortsatt ting etter deres utseende. Denne historien handler om akkurat dette. Det spilte ingen rolle hvor Kooki gikk hen, ingen ville se på henne. Men som vi pleier å si: Noen ganger har triste historier en god slutt.

Heldigvis finnes det frivillige organisasjoner som har sentre og ly som er tilgjengelig for å hjelpe uønskede hunder. De gjør en utrolig jobb og de gjør de kun for godheten og humaniteten til hundene.

Dette har skjedd med protagonisten i denne historien, som er Kooki.

Kookis Historie

Kooki visste ikke hva som skjedde med henne. Håret hennes falt ut, huden klødde og ansiktet gjorde vondt. Hun forst at mennesker prøvde å unngå å se på henne, og at barn løp avgårde fra henne. Men hun var veldig kosete! Før, ville barna alltid leke med henne, men situasjonen har forandret seg…

Hun forsto ikke hvorfor, men det var åpenbart at hun ikke bare forestilte seg det. Hun var veldig ensom. Innimellom tittet hun ned på potene sine, de hadde en merkelig rød farge. Når hun slikket dem smakte det merkelig. Ofte følte hun seg veldig dårlig, og hun husket ikke siste gang noen klappet henne.

Kooki kom fram til konklusjonen at hun var full av sår. Men mennesker trodde nok at hun var en hund som slåss i kamper og at disse var kampsårene hennes.

Kookis redning

Skjebnen eller bare en overlegen kraft ville at Kooki skulle bli funnet av et amerikansk redningssenter som tok henne med seg. Kookis tilstand var fryktelig. Etter noen analyser fant de ut hva som hadde skjedd med henne. Hun hadde et ekstremt tilfelle av skabb.

Hva er skabb?

Skabb er en sykdom som skyldes en smittsom parasitt som setter seg under huden. Den sprer seg fordi den spiser av kroppen din. Parasitten sprer seg over hele kroppen ved å gå under huden og legge sine egg der. Av disse eggene klekker det mange tusen nye parasitter som igjen fortsetter å spre seg. Når disse parasittene går under huden klør dette veldig mye, og det stopper ikke.

Desto lengre dette pågår, jo verre blir det, og det blir vanskeligere å helbrede den syke. I tillegg bringer det total ødeleggelse for kroppens hud og utseende.

Det så ut tul at Kooki hadde hatt skabb i flere måneder, kanskje årevis på grunn av at tilstanden var så ille. Ansiktet hennes var påvirket og hun hadde nesten ikke pels på kroppen sin. Hun så mer ut som en zombie-hund enn en søt og kjærlig hund. Faktisk hadde hun allerede fått pusteproblemer, noe som skyldes parasittene.

Snarest ordnet senteret med en tilstrekkelig veterinærbehandling til Kooki. Tilstanden hennes var så alvorlig at hun til og med måtte få blodoverføring.

Legene ble enige om at årsaken til at skabben hadde blitt så ille var at hun hadde spist på rottegift mens hun gikk rundt for å lete etter noe å spise på gaten. Uansett hva det var, heldigvis ble Kooki funnet av noen som var villig til å hjelpe henne.

Selv om prosessen var lang og nervepirrende på grunn av Kookis tilstand, virket behandlingen. Kooki begynte å bli bedre. Pelsen hennes begynte å vokse ut igjen, potene kom tilbake til sin normale tilstand og huden hennes var ikke rød lenger. Enda flere gode nyheter: Hun pustet bedre og hennes fysiske og indre tilstand forandret seg helt.

I dag er Kooki en helt annen hund. Nå ser alle henne og ønsker å leke med henne. Det er en ting som ikke har forandret seg med henne: Hennes vakre og vennlige personlighet. Men det var noe som mange ikke kunne eller ville se på henne før.

Vi håper å høre om mange tilfeller som ender så godt som Kookis, og at vi pesten av forlatele sakte men sikker vil få en slutt.

Kilde for bildene: www.upsocl.com