Hvordan påvirker alderdom kattens atferd?
Skrevet og verifisert av biologen Ana Díaz Maqueda
Som alle andre dyr, vokser katter opp og etter som de blir eldre, begynner atferden deres å endre seg. Disse endringene leder ikke nødvendigvis til alvorlige atferdsproblemer. I de fleste tilfeller er de fullstendig normale, og er ingen årsak til bekymring. Likevel er det viktig at eierne forstår hvordan alderdom kan påvirke kattens atferd.
Ankomsten til alderdom er mye mer subtil hos katter enn hos hunder. Faktisk kan eksperter fremdeles ikke bli enige om når katter burde bli ansett som fysisk gamle. Dermed kan alle katter som er over 11 år gamle bli ansett som seniorer.
Når det kommer til å gjøre endringer i kjæledyrets kost eller veterinærbehandling, er det viktig å være oppmerksom på alderen deres, heller enn utseendet og atferd. For eksempel kan en 12 år gammel katt fremdeles være sunn og aktiv, men den burde fremdeles bli behandlet som en senior.
Kognitiv dysfunksjonssyndrom hos katter
Kognitiv dysfunksjonssyndrom er ikke det samme som normal aldring. En eldre katt kan vise merkbare endringer i sin atferd, men det behøver ikke nødvendigvis å bety at disse endringer blir forårsaket av dette syndromet. Kognitiv dysfunksjon forårsaker en distinkt anatomisk og fysiologisk endring i hjernen, på liknende måte som når mennesker lider av Alzheimers sykdom.
Mange av atferdsendringene som kommer ved alderdommen er like som de man ser hos katter med kognitiv dysfunksjonssyndrom, inkludert:
- Desorientering
- Endringer i samhandling med eiere og andre kjæledyr
- Endringer i søvnmønster
- Urinering eller avføring på gulvet
- Endringer i aktivitetsnivået (enten økning eller minking)
Vanlig atferd hos eldre katter
Atferdsproblemer hos eldre katter kan være resultatet av normal forringelse som oppstår når dyret blir eldre. For eksempel kan en katt som urinerer på gulvet lide av leddsmerter forårsaket av leddgikt, noe som kan hindre dem fra å klatre opp og ut av kattedoen.
Tilstedeværelsen av aggressiv atferd hos katter kan være et tegn på ubehag, som tannproblemer eller hormonell ubalanse. Dersom katten din virker engstelig, kan det være grunnet en kronisk nyresykdom, en lidelse som er vanligere blant eldre katter.
Disse endringene i atferden kan være tidlige tegn på at noe ikke er helt som det skal med katten din, og det kan hjelpe veterinæren med å finne underliggende sykdommer tidlig.
Ifølge en rekke studier, viser eldre katter ofte atferd som:
- Urinering eller avføring utenfor kattedoen
- Aggresjon mot andre katter i huset
- Aggresjon mot mennesker
- Overdreven vokalisering
- Angst
- Overdrevent stell
- Desorientering
- Irritabilitet
- Frykt
- Økt tilknytning til eierne sine
Alderdom og kattens atferd: Hvordan ta vare på en eldre katt
Det finnes flere måter du kan minimere endringene i kattens atferd, og hjelpe dem med å gjøre de siste årene deres lykkelige og komfortable. Først av alt trenger du å bestille en undersøkelse hos veterinæren for å utelukke potensielle helseproblemer.
Du kan også ville endre hjemmet for å gjøre det mer passende for din eldre katt. Hvis de for eksempel har problemer med å komme seg opp i kattedoen, kan du prøve å finne en med lavere sider slik at det er enklere for dem å komme seg inn og ut.
På samme måte, hvis katten din pleier å sove på sofaen eller i senga, kan du kjøpe en liten krakk eller rampe som hjelper dem med å komme opp og ned. Etter som katten din blir eldre, er det best å unngå store endringer i omgivelsene deres, ettersom de enkelt kan bli desorienterte. Sørg for å ha maten deres og vannet deres på de vanlige stedene, slik at de vet hvor de kan finne dem.
Selv om de kanskje er gamle, er det viktig for eldre katter å holde seg aktive. Dersom de hovedsakelig spiser tørrfôr, sørg for at du velger et som er laget for eldre kjæledyr. Hvis katten din liker våtfôr, kan du alternativt øke mengden våtfôr og minke mengden tørrfôr. Dette er bedre for nyrene deres, så lenge du velger merker av god kvalitet, selvfølgelig.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Gunn-Moore, D. A. (2011). Cognitive dysfunction in cats: clinical assessment and management. Topics in companion animal medicine, 26(1), 17-24.
- Karagiannis, C., & Mills, D. (2014). Feline cognitive dysfunction syndrome. Veterinary Focus, 24(2), 42-7.
- Landsberg, G. M., Denenberg, S., & Araujo, J. A. (2010). Cognitive dysfunction in cats: a syndrome we used to dismiss as ‘old age’. Journal of feline medicine and surgery, 12(11), 837-848.
- Landsberg, G. M., Nichol, J., & Araujo, J. A. (2012). Cognitive dysfunction syndrome: a disease of canine and feline brain aging. Veterinary Clinics: Small Animal Practice, 42(4), 749-768.
Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.