Rettvinger: Naturens fiolinister

Skrevet og verifisert av veterinæren Érica Terrón González

Siste oppdatering: 27 desember, 2022

Rettvinger er en orden av insekter som er i stand til å bruke beina for å lage musikklignende lyder. De produserer de typiske lydene vi er vant til å høre når vi tilbringer tid på landet. Den typen sang som vi kjenner som stridulasjon (kvitrende lyd) er typisk hos disse dyrene. I dag skal vi se nærmere på “naturens fiolinister” som sammen med fugler og sikader bringer musikk til våre utendørsopplevelser.

Det finnes mer enn 19 000 arter i rettvinger-ordenen. De fleste av dem er tropiske, men generelt sett lever medlemmer av denne orden over hele verden. Innenfor denne ordenen kan vi finne gresshopper, sirisser og vortebitere.

Generelle aspekter ved naturens fiolinister

Denne ordenen av insekter består av to separate underordener:

1. Underordenen Ensifera, som er kjennetegnet av lange antenner og i mange tilfeller en lang kropp. Mer ofte kjenner vi dem som sirisser og vortebitere.
2. Underordenen Caelifera, som i motsetning til den andre underordenen har veldig korte antenner. Denne underordenen inkluderer gresshopper.

Atferd og interessante fakta om naturens fiolinister

Stridulasjon

Som vi allerede har nevnt, er en av de mest bemerkelsesverdige egenskapene til rettvinger deres evne til stridulasjon. I Ensifera-underordenen lager disse insektene musikk ved å gni frontvingene mot hverandre.

Når det gjelder Caelifera, kan vi imidlertid observere forskjellige tilpasninger når det gjelder stridulasjon:

• Medlemmer av familien Acrididae (markgresshopper) produserer lyder ved å gni lårbenet mot den harde overflaten på forvingene. Andre gjør det ved å gni den fremre kanten til bakvingen mot den bakre kanten til forvingen sin.
• Medlemmer av familien Tettigoniidae, eller løvgresshopper, gnir de forvingene sammen.

Hver art avgir sin egen særegne lyd som er veldig forskjellig fra lydene til de andre artene. Årsaken er at alle disse artene hovedsakelig “synger” som en måte å kurtisere hunnene. Og det er viktig for hunnene å kunne gjenkjenne paringslydene til hannene av sin egen art.

Disse insektene har en bemerkelsesverdige evne til å avgi ultralyder som er uhørbare for mennesker.

Sverming

Sverming er et vanlig fenomen blant mange rettvinger. Det er noen arter som tar denne atferden til det ekstreme, både i løpet av sin tid på bakken (som nymfer) så vel som i luften (voksne). Disse insektene forårsaker uberegnelig skade på avlinger.

Eksempel på de mest fremtredende svermende artene blant naturens fiolinister

Migrerende gresshopper har en tendens til å øke lett i antall og vandre ved å danne store svermer som sluker all vegetasjon de finner på veien. De danner kolossale skyer av individer som kan komme opp i rundt 124 milliarder.

Fra tidenes morgen har mennesker registrert eksistensen av disse landeplagene. Og frem til i dag utgjør de fortsatt et av de mest alvorlige problemene når det gjelder jordbruk.

Den marokkanske gresshoppen (Dociostaurus maroccanus) forårsaker også ødeleggelser for avlinger i Nord-Afrika, Sør- og Øst-Europa og Vest-Asia. Appetitten deres kjenner ingen grenser.

Det spesielle tilfellet med sirisser

Sirisser er også på listen vår over naturens fiolinister. Også de, som gresshopper, tilhører rettvinger-ordenen. Imidlertid er de forskjellige ved at antennene er filiforme og lange.

Når det gjelder å spille musikk, er sangen deres liknende den fra den grønne gresshoppen. Og som grønne gresshopper har de “ører” (trommehinner, faktisk) på forbena.

Er rettvinger de eneste fiolinistene i naturen?

Sangsikader er en superfamilie av store insekter kjent som Cicadidae som tilhører Hemiptera-ordenen. Sangen som hannsikader produserer for å tiltrekke seg hunner er veldig gjenkjennelig. De produserer musikken sin ved hjelp av en stridulasjonenhet på sidene av det første magesegmentet. Dette orgeanet består av kitinøse membraner kjent som timpani og lommer av luft som fungerer som lydplater.

Det sies at kraften i “sangen” øker når temperaturen stiger. Det er derfor det virker som at sikader synger med større intensitet under hetebølger og i løpet av de varmeste timene på dagen.

Særegenheter ved sangsikader

Sangsikader legger eggene sine uten å dekke dem i det hele tatt, vanligvis ett om gangen. De legger dem både på bakken, så vel som i sprekker av trebark. Atter andre legger eggene sine i stilkene og bladene på trærne, og perforerer dem med eggleggningsrørene sine.

Medlemmene av familien Acrididae plasserer derimot eggene sine i en hard eller gummiaktig kapsel. Deretter går de videre til å begrave den i bakken, selv om noen arter legger eggene sine i trestammene.

Det er også interessant å merke seg at det finnes sangsikadearter som er fullstendig kjøttetende og fanger larver eller andre insekter. Andre spiser delvis blader og gress og kompletterer kostholdet sitt med insekter.