Samarbeid og eusosialitet: Enhetens styrke

Skrevet og verifisert av biologen Samuel Sanchez

Siste oppdatering: 22 desember, 2022

Samarbeid og eusosialitet er et spørsmål om liv og død. Når dyr jobber sammen, er det mer sannsynlig at de overlever og formerer seg. For eksempel beskytter klovnefisker og anemoner hverandre mot rovdyr og parasitter.

Annen oppførsel er ikke like kjent, men er like viktig. Mange pattedyr passer på hverandres unger. Dyr av samme art vil passe på avkom selv om de ikke er deres egne. En flokk med surikater ledes for eksempel av en alfahunn, som er den eneste som reproduserer seg, og hennes hjelpere. Studier har vist at antall hjelpere per dominerende hunn er relatert til antall avkom som overlever.

Vi har sett kjente eksempler på samarbeid, men hva skjer når sosialitet definerer selve dyrets eksistens? Vi forklarer nedenfor.

Samarbeid og eusosialitet

Eusosialitet refererer til det høyeste nivået av sosial organisasjon gitt for visse dyr. Kjennetegnene deres er:

• Felles omsorg for unge
• Overlappende generasjoner
• Eksistensen av sterile raser og altruistisk oppførsel

Når arter begynner la seg styre av et dominerende individ, snakker vi om eusosialitet. Eusosialitet sees hovedsakelig hos insekter; bier er mestere på lagarbeid.

Biers hierarki

Bier er et tydelig eksempel som viser at det å arbeide som en enhet er kraftfullt. En bikube huser tre kategorier bier: dronningen, arbeidere og droner. Dronningen er den eneste som kan reprodusere seg. Befruktede egg blir til flere arbeidere, og ubefruktede egg blir til droner.

Forskjellen mellom at en hunn blir en dronning eller en arbeider avhenger av hvilken type mat den får som en larve. Hun er sentrum av bikuben, kan leve fra 2 til 4 år og legger opptil 1500 egg per dag! Resten av biene har til oppgave å beskytte henne og holde henne ernært for enhver pris.

Det er forskjeller i størrelsen på kolonier og kategorier, avhengig av art. Det er for eksempel kjent at humla lever i kolonier med en dronning og opptil 500 arbeidere, mens veps kan ha tusenvis av dronninger og millioner av arbeidere i en koloni.

Kanskje disse hierarkiene er toppen av samarbeid, men det finnes mange flere eksempler.

Superorganismer

Uttrykket “superorganismer2 refererer til kolonier som fungerer som ett enkelt levende vesen som har sin egen fysiologi. Dronningen er hjernen, og strukturene som er bygget og arbeidet med er kroppen. Som en enhet har de en regulert felles temperatur, en kontinuerlig tilførsel av mat og kommunikasjon som ligner på et nervesystem. Termitter er et godt eksempel på dette fordi de skaper store strukturer i forhold til størrelsen sin.

Hvert medlem av en superorganisme kan sammenlignes med hver celle og bakterier i kroppen vår. Begge er deler av noe mye større.

Eusosialitet og pattedyr

Imidlertid er ikke insekter de eneste skapningene som er i stand til å være eusosiale, det er også eksempler på dette hos pattedyr. Nakenrotte er det perfekte eksemplet.

Dette pussige dyret lever i en koloni på rundt 80 individer. Hver koloni består av et komplekst system med huler forbundet med tunneler med forskjellige dybder. I disse koloniene er det bare en hunn som reproduserer seg og som kopulerer med de samme 2 eller 3 hannene opptil 5 ganger i året. De som ikke kan reprodusere seg, søker etter mat og forsvarer kolonien.

• Et interessant faktum om denne arten er at de er fremmedfiendtlige. De angriper og dreper umiddelbart alt som kommer inn i tunnelene som ikke er en del av systemet deres.
• Dimorfisme hos denne arten er tydelig i henhold til hierarkiet, siden hanner og hunner som kan formere seg er større.

En for alle, alle for en

Som vi har sett gjennom denne artikkelen, kan foreningen av mange små vesener være en stor styrke. Fra komplekse hierarkier, til strukturer som fungerer som et enkelt levende vesen, har samarbeid og eusosialitet et eneste formål: å forlenge artenes liv. Men du trenger ikke se på dyrs atferd for å se dette, ettersom vi selv ikke er så forskjellige fra dyrekolonier.