Sumatraorangutang: Fysiske karakteristikker

Eksperter sier at dette er den mest menneskelignende primaten som finnes, på grunn av størrelsen, det faktum at den går oppreist og visse andre atferder de utviser. I denne artikkelen vil vi fortelle deg alt du trenger å vite om sumatraorangutang, en av underartene til denne slekten.

Fysiske karakteristikker ved sumatraorangutang

Det vitenskapelige navnet er Pongo abelii, og den er en av de tre underartene i orangutangfamilien. Sumatraorangutang lever bare på den nordlige delen av øya Sumatra og er ganske vanskelig å finne.

Det er en viss seksuell dimorfisme hos sumatraorangutang, som med de fleste primater. Hannene er høyere og tyngre – de er 140 centimeter høye og de veier 90 kilogram, mens hunnene er 90 centimeter høye og veier 45 kilogram.

Hvis vi sammenligner sumatraorangutang med de to andre underartene, er den tynnere og den har et lengre ansikt. I tillegg er fargen på pelsen en lysere rødlig tone.

Atferd og kosthold

Det vanlige navnet på arten (orangutang) er basert på to lokale ord. Det første er orang, som betyr menneske og hutan, som betyr skog. Derfor er de mennesket fra skogen. De har dette navnet på grunn av visse atferder som de viser.

Eksperter har sett noen av dem bruke verktøy. For eksempel river de av en tregren, fjerner de mindre grenene og river av en av endene for å bruke den som en spade. De bruker dette verktøyet for å finne skjulte termitter.

De kan også bruke den samme pinnen for å flytte biene fra bikaken og nå honningen (som om den var en skje). Forskere har til og med observert at de lager beholdere ved bruk av blader eller annet materiale for å samle regnvann som de sparer og drikker senere.

En annen interessant oppførsel som sumatraorangutang utviser er relatert til dens bevegelse gjennom trærne. De bruker grenene for å bevege seg fram og tilbake, og for å beskytte seg mot hovedfienden sin, sumatratiger. De beveger seg gjennom trærne ved å bruke sakte, svaiende bevegelser.

Denne arten er hovedsakelig fruktetende – de foretrekker store, kjøttfulle frukter. De kompletterer kostholdet sitt med insekter som termitter eller maur, samt med blader og bark.

Selv om de ikke gjør det veldig ofte, vil sumatraorangutanger iblant spise kjøtt. Imidlertid trenger de det ikke, og de har heller ikke det naturlige instinktet til å jakte som andre pattedyr gjør. Det er en tilpasning og et alternativ til mangel på frukt i sesongen. Når dette skjer, kan en hunn drepe en voksen eller eldre lori og spise den sammen med barna sine.

Nåværende status

Denne arten er i en kritisk fare for utryddelse på grunn av avskoging i leveområdet deres, konvertering av skog til plante- eller palmeplantasjer for matindustrien, og selvfølgelig jakt for ulovlig salg (det svarte markedet for kjæledyr).

Dette betyr at orangutangens bestand i Sumatra er begrenset til det ytterste nord på øya, i provinsen Aceh. Heldigvis er det opprettet et reservat og en nasjonalpark (Gunung Leuser) i denne provinsen for å beskytte denne primaten.

Arbeidet med rehabilitering og gjeninnføring av individer som er i fangenskap eller fortrengt og beskyttelse av skoghabitatet viser positive resultater, men det går sakte. Eksperter mener at om 20 år ikke vil arten lenger være i kritisk fare for å bli utryddet. I stedet vil den være på listen over sårbare arter.