Madoqua piacentinii: Bevaring av den minste dik-diken

Madoqua piacentinii er en slags liten antilope som knapt veier mer enn en huskatt. De lever langs en lang, smal kystlinje som er omtrent 240 kilometer lang, fra Somalias hovedstad, Mogadishu, til havnebyen Hobyo. Dette kystområdet er kjent som økoregionen Hobyo gressletter og krattskog (AT1307) av WWF (World Wildlife Fund).

Økoregionen har hvite og oransje sanddyner, sammen med stedegne arter av fugler, pattedyr og krypdyr. Dessverre har politisk ustabilitet i landet hindret forskere i å utforske dette området så mye som de vil. Av de fire anerkjente dik-dik-artene, vet de minst om Madoqua piacentinii.

Fysisk beskrivelse

Man pleide å tro at det var det samme dyret som Madoqua saltiana, helt til den ble klassifisert som en egen art i 1978. De baserte det på dens gjennomgående lille størrelse, ensartetheten til den sølvfargede pelsen og den lange rekken av tenner i overkjeven.

Noen forskere forsker på de fysiske karakteristikkene til Madoqua piacentinii for å skille dem enda tydeligere fra de andre artene.

Et team har sett på forskjellene i farger og tykkelsen på pelsen ved å se på bilder i La Specola, Italias museum for zoologi og naturhistorie. De brukte også eksemplarene ved Faraggiana Ferrandi naturhistoriske museum (også i Italia) som sammenligningsgrunnlag.

Alle dik-dikantiloper har store øyne med en hvit sirkel rundt. De har noe tykt hår som stikker ut mellom de små hornene deres (gjelder hanner). Men gruppen fant noen interessante forskjeller hos Madoqua piacentinii, inkludert størrelsen.

Madoqua piacentinii er mindre, med mindre ører, og den hvite sirkelen rundt øynene deres er ikke like distinkt. Deres individuelle sølvhår har et svart punkt, etterfulgt av offwhite og deretter rødbrunt. De vekslende stripene med lyse og mørke farger er aldri mer enn fem millimeter lange.

Det lille vi vet om Madoqua piacentinii

Forskere vet ikke for mye om den faktiske fordelingen og bestanden av Madoqua piacentinii. De tenkte at denne spesielle arten bare levde ved kysten av Somalia. Imidlertid har noen nylig tatt et bilde av en i Ogaden-regionen i Etiopia, som deler grense med Somalia.

I 1999 anslo noen forskere at Madoqua piacentinii-bestanden bare var på 30 000. Selv nå når vi vet mer om deres utbredelse, kan det være en overvurdering. I følge IUCNs (International Union for Conservation of Nature) rødliste, har vi ikke nok informasjon til å klassifisere den riktig.

Vi er ikke 100% sikre på bestandtrendene deres, men eksperter sier at en ting er sikkert: De blir færre. Madoqua piacentinii-bestanden lever i ikke-beskyttede områder. Det betyr at folk ofte jakter på dem for den verdifulle pelsen deres. Noen mennesker eksporterer til og med hornene deres for å lage nøkkelringer av dem.

På toppen av det er det også et marked for levende Madoqua piacentinii. På grunn av den lille størrelse deres bruker folk dem til å trene jakthauker. Mennesker kan også ødelegge leveområdene deres. De lange årene med politisk ustabilitet og vold i Somalia, har ført til mye mer menneskelig aktivitet langs kysten.