Logo image
Logo image

Hektordelfin: Opprinnelig fra New Zealand

3 minutter
Hektordelfin er den minste kjente delfinrasen, og kommer opprinnelig fra New Zealand. Det finnes også to underarter, som lever rundt områdene i nærheten av øyene.
Hektordelfin: Opprinnelig fra New Zealand
Siste oppdatering: 10 september, 2019

Hektordelfin er en delfinrase som opprinnelig er fra New Zealand. Dens vitenskapelige navn er Cephalorhynchus hectori, derav navnet på folkemunne; “hektordelfin”.

Karakteristikker ved hektordelfin

Denne rasen har de robuste karakteristikkene til Delphinidae-familien. Men den er også den minste kjente rasen i denne familien. Den har et visst nivå av seksuell dimorfisme, der hannene er litt større en hunnene. Voksne kan bli rundt 120-150 cm lange, og veie rundt 40-60 kg.

Hektordelfin har et lysegrått hode, med noen sorte områder. Den har en form for sort bånd som går fra toppen, der den har en sort maske rundt øynene, til baksiden av kroppen. Delen som starter rett bak den sorte flekken på dens underkjeve, er hvit, akkurat som området rett bak finnene og genitaliene.

Finnene deres, den avrundede ryggfinnen, området rundt blåsehullet, og mange av flekken rundt på kroppen, er alt fra mørk grå til sort. Snutene deres har sorte flekker og er ikke spesielt lange. De har rundt 24-31 tenner på hver rad i kjevene.

Selv om de kanskje ser mest grå ut, vil du dersom du ser veldig nærme på en slik delfin i dagslys, se at de har mange forskjellige farger på kroppen.

Some figure

Populasjon og utbredelse

Hektordelfin er en art som er opprinnelig fra New Zealand. Denne arten er ekstremt begrenset geografisk, mer enn mange andre delfinraser. Det finnes også to underraser av den.

Du vil for det meste se hektordelfiner i de sørlige og vestlige sjøene til øya, nært grunt vann om sommeren. De pleier å spre seg litt mer ut om vinteren.

Underarter

Arten Cephalorhynchus hectori har to forskjellige underarter:

  • Cephalorhynchus hectori hectori. Dette er hovedarten, og den lever rundt sydsiden av øya.
  • Cephalorhynchus hectori maui. Disse lever rundt den nordøstlige delen, og blir også kalt “mauidelfin”.

De to underartene er separert av det dype vannet i Cook Strait og det sørøstlige punktet av Sørøya. Man ser for det meste disse to underartene om sommeren, rundt 10 km fra kysten. Det er ikke vanlig å se dem om vinteren.

Det har også blitt rapportert observasjoner i Australia og Malaysia. Men for øyeblikket virker disse til å være falske observasjoner på grunn av feilidentifisering.

Det finnes også noen små forskjeller mellom de to underartene. Det mest åpenbare er at mauidelfinen har en mindre mørk flekk rundt penisen, dersom den har en flekk i det hele tatt. Mauidelfinen er også litt større enn hektordelfin.

Some figure

Bevaringen av hektordelfin

I 2008 skrev IUCN (Verdens naturvernunion) opp arten på sin rødliste på grunn av den drastiske reduksjonen av bestanden de siste 40 årene. Å være på rødlisten betyr at arten er utrydningstruet.

Av de to underartene av hektordelfiner, er det mauidelfinen som virkelig er kritisk utrydningstruet.

Den største trusselen mot dem er at de blir tilfeldig fanget av fiskere (i fisking med nett eller tråling). Noen estimater viser en reduksjon i bestanden de siste årene på 50%. Med dette i tankene, lagde naturvernere en lov på Bankshalvøya i 1988, der de bannlyste fisking med nett. Det har hjulpet med å redusere antallet tilfeldige fangster.

Andre farer kan være:

  • Skader forårsaket av propellene på skip.
  • Fiske og redusert plass for dem å svømme.
  • Forurensning av farvannet fra gårds- og skogdrift. 
  • Endringer av habitatet.
  • Sykdom. Brucellose er en bakteriell lidelse som kan redusere fødselsraten til hektordelfiner.

Morsomme fakta om hektordelfin

Det er enkelt å blande dem med andre typer delfiner som vanlig delfin, tumler, eller til og med noen hvalarter, som sørkaper. Men man kan se forskjell på disse når du ser hvor komplekse farger den har.

Fridykkeren William Trubridge ble utnevnt som ambassadør for mauidelfinene. Målet hans var å gjøre folk oppmerksomme på viktigheten av å konservere hver art dersom vi vil holde biosfæren sunn.

Denne arten er veldig aktiv og leken, og liker bølger. De spiser krepsdyr og små fisk. For å fange byttet sitt, må de gjøre raske dykk på kortere enn 90 sekunder. Så, hvorfor ikke ta en tur til New Zealand neste desember (om deres sommer) og prøve å få et glimt av disse fantastiske delfinene?


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • Dawson, S. M. 2002. Cephalorhynchus dolphins Cephalorhynchus spp. In: W. F. Perrin, B. Wursig and J. G. M. Thewissen (eds), Encyclopedia of Marine Mammals, pp. 200-204. Academic Press. Online: https://books.google.es/books?id=TwFUimDtz7sC&pg=PA553&dq=Dawson,+S.+M.+2002.+Cephalorhynchus+dolphins+Cephalorhynchus+spp.+In:+W.+F.+Perrin,+B.+Wursig+and+J.+G.+M.+Thewissen+(eds),+Encyclopedia+of+Marine+Mammals,+pp.+200-204.+Academic+Press&hl=es&sa=X&ved=0ahUKEwjsiLuhuPXiAhXN8OAKHasqAfoQ6AEIKDAA#v=onepage&q=Cephalorhynchus%20dolphins%20&f=false
  • Reeves, R.R., Dawson, S.M., Jefferson, T.A., Karczmarski, L., Laidre, K., O’Corry-Crowe, G., Rojas-Bracho, L., Secchi, E.R., Slooten, E., Smith, B.D., Wang, J.Y. & Zhou, K. 2013. Cephalorhynchus hectoriThe IUCN Red List of Threatened Species 2013: e.T4162A44199757. http://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2013-1.RLTS.T4162A44199757.en. Downloaded on 19 June 2019.
  • https://www.wwf.es/?21680/Los-delfines-de-Maui-al-filo-de-la-extincin
  • Dawson, S.M.  Cephalorhynchus Dolphins: C. heavisidii, C. eutropia, C. hectori, and C. commersonii. Enclyclopedia of Marine Mammals, pp. 166-172. 3ªEd. Academic Press. (2018). https://doi.org/10.1016/B978-0-12-804327-1.00086-8. Online: https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/B9780128043271000868
  • Buckle K, Roe WD, Howe L, Michael S, Duignan PJ, Burrows E, et al. Brucellosis in Endangered Hector’s Dolphins (Cephalorhynchus hectori). Vet Pathol. 1 de septiembre de 2017;54(5):838-45. Online: https://journals.sagepub.com/doi/full/10.1177/0300985817707023

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.