Naturlig seleksjon og tilpasning i dyreverdenen

Skrevet og verifisert av veterinæren Juan Pedro Vazquez Espeso

Siste oppdatering: 21 desember, 2022

Naturlig seleksjon og tilpasning er naturlige verktøy som styrer utviklingen av alle arter. Alle vesener som eksisterer i dag er et resultat av disse prosessene.

I følge ordboken er seleksjon “handlingen, eller faktum, med å nøye velge noen eller noe som er det beste eller mest egnede.” Hvis vi bruker dette begrepet på den naturlige verdenen, så kan vi se at naturen utfører denne seleksjonen. Som et resultat er naturlig seleksjon et valg, gjort av naturen, av at en eller flere levende ting er de beste eller mest passende.

På den annen side er tilpasning et levende vesens evne til å overleve og reprodusere i et gitt miljø. I denne forstand skaper tilpasning, eller manglende evne til å tilpasse seg, naturlig seleksjon.

Som du ser, så er naturlig seleksjon og tilpasning nært tilknyttet. La oss lese mer om dette forholdet nedenfor. Det er en fascinerende reise gjennom dyreverdenen!

Hvis alle dyr var perfekt tilpasset alle økosystemer, så ville det ikke vært noe naturlig seleksjon.

Opprinnelsen til begrepene naturlig seleksjon og tilpasning

Charles Darwin var den første personen som studerte disse begrepene. Han skrev boken Artenes opprinnelse. Mange anser dette for å være det første vitenskaplige verket med dette emnet. I tillegg er det en grunnleggende bok i evolusjonsbiologien. Denne boken skapte faktisk mye kontrovers, spesielt blant religiøse grupper.

Eksperimenter som ble dokumentert i boken utfordret en av hovedsøylene i kristendommen på den tiden: kreasjonisme. Darwin benektet faktisk direkte tanken om intelligent design. Intelligent design er Guds involvering i utviklingen av arter. Selv om mange vil hevde at dette nå er en bevist teori, så har den naturlige seleksjonen mange kritikere både i og utenfor det vitenskapelige feltet den dag i dag.

De sterkestes overlevelse, ikke sant?

Har du noen gang hørt at det er en tøff verden der ute? Mange mennesker forbinder dette uttrykket med at det sterkeste dyret overlever. Det viser seg imidlertid at konseptet ikke er sånn.

Det at det sterkeste dyret overlever gjelder ikke all naturlig seleksjon. La oss se nærmere på følgende eksempel:

For eksempel er alfahannen den eneste som har retten til å reprodusere seg i en ulveflokk. Denne ene ulven er den som garanterer opprettholdelsen av genetikken. Ulven nådde den høyeste posisjonen i flokken ved å kjempe mot resten av hannene.

I dette tilfellet kan vi anta at alfahannen er sterk, sprek, smidig og attraktiv for andre ulver. Han er den sterkeste i flokken. Som et resultat vil avkommet til denne “superulven” ha sterk genetikk.

På den annen side er ikke genetikken til resten av ulvene verdt noe sammenlignet med alfahannen. Disse ulvene vil aldri ha muligheten til å reprodusere seg med mindre de klarer å beseire en alfahann på et tidspunkt.

Som du ser i dette scenariet, så passer uttrykket “de sterkestes overlevelse” perfekt. La oss se på et annet eksempel.

Har du noen gang sett en hannpåfugl? De gigantiske halefjærene er så imponerende for oss og hunnpåfugler. Hvis du tenker kritisk på disse enorme halefjærene som hunnene liker så mye, så kan du se et par problemer. Disse skaper for eksempel vanskeligheter når det kommer til å slippe unna potensielle rovdyr. Hvorfor har påfugler utviklet seg til å ha en enorm hale når det gjør dem mer sårbare og svake?

Overlevelse av de mest egnede

Naturlig seleksjon og tilpasning er ikke alltid gunstig for de sterkeste. I stedet er det mer gunstig for de mest egnede – dyret som har flest etterkommere.

Noen ganger er det sterkeste eksemplaret og det mest egnede det samme. Noen ganger er det imidlertid den mest egnede som tilpasser seg miljøet, overlever bedre og skaper flere avkom.

Noen ganger fremmer selektiv seksuell praksis for eksempel funksjoner som er skadelige for dyrets evne til å overleve, som for eksempel påfuglen. Disse tilsynelatende svake dyrene klarer likevel å reprodusere og opprettholde sin genetikk.

Så bare husk dette – det er ikke alltid de sterkeste som overlever, men de som er de mest egnede!