Fakta om fuglearten gråspurv

Selv om antallet gråspurv har blitt betydelig redusert, fortsetter gråspurven å være en del av det urbane landskapet i store deler av verden. Vi vil nå fortelle deg detaljer om denne sympatiske og livlige fuglearten. Visste du for eksempel at fuglearten gråspurv av og til velger å ikke fly og i stedet hoppe rundt på bakken og andre overflater?

Fuglearten gråspurv, virkelig en verdensborger

Gråspurven, eller Passer domesticus, er som navnet tilsier en spurv og den tilhører spurvefamilien Passeridae. Fuglearten gråspurv har sin opprinnelse i Europa, Asia og Nord-Afrika. Med tiden så introduserte vi mennesker denne fuglearten til alle de ulike kontinentene, med unntak av Antarktis. Den dag i dag kan man finne gråspurven i alle tempererte og urbane sonene i verden.

Liten men robust, fuglearten gråspurv har en forventet levetid på 7 år. De kan imidlertid bli opptil 13 år gamle hvis de lever i fangenskap. En av hovedkarakteristikkene ved deres fysikk er følgende:

• Vekt: 30 gram.
• Lengde: mellom 14 og 16 cm.
• Korte bein med en rosa farge.
• Sterkt, tykt og kjegleformet nebb.

Forskjeller mellom hunner og hanner av fuglearten gråspurv

Hannfugler har grå fjær på overkroppen og de har en noe mørkere farge på toppen av hodet. I tillegg til dette har de en svart farge på brystet og ved halsen. Når det kommer til stjerten, så er denne brun. Vingene til hannene har en sjokoladebrun farge med et hvitt bånd og noen svarte fjær.

Hannene har i tillegg to sjokoladebrune buede striper som starter på oversiden av øyet og som ender ved nakken. Mellom nebbet og øynene har de en svart stripe som likner på en øyemaske.

Hunnene er mindre av størrelse. De har en grå farge på hele undersiden av kroppen og også på brystet. Vingene og stjerten har en brun tone. I tillegg til dette har de en stripe på hver side av hodet som har en noe lysere farge.

Selv om fuglearten gråspurv er en del av bybildet i mange byene i verden, har antallet av disse sympatiske spurvene blitt redusert de siste årene.

En fugleart som er vant til å leve sammen med mennesker

Nysgjerrige og intelligente er gode adjektiv å bruke når man skal beskrive fuglearten gråspurv. De har stillesittende og selskapelige vaner og det er svært vanlig å finne disse fuglene i gater, parker og hager. De virker ikke å frykte en menneskelig tilstedeværelse overhodet. Man kan også se disse fuglene i frukthager og på landet.

Når man observerer gråspurv på disse stedene er det svært vanlig å observere at de beveger seg svært raskt ved hjelp av små hopp. De har en tendens til lete etter mat på bakken. De drar nytte av rester som vi mennesker etterlater oss. Når det er sagt så består deres kosthold av en base av frø og noen insekter som de jakter på. Dette gjelder spesielt den maten de tilbyr sine barn.

Av og til kan det se ut til at de pynter på seg selv. Inklusivt vil man kunne se at de av og til tar noen karakteristiske støvbad. Dette gjør de fordi det hjelper gråspurven med å bli kvitt parasitter.

Noen fakta angående reproduksjonen av gråspurv

Hver eneste sesong av reproduksjon vil en gråspurv danne seg et monogamt forhold. Om våren lager de sitt rede av fjær, tørre blader og til og med papirrester. Disse bygger de så vel i takrennene på bygninger som under tak eller i trestammer.

Hunnen legger vanligvis mellom fire og fem egg hver gang hund skal ha barn. Hun kan legge egg opptil fire ganger hver eneste vår. Disse vil ha en inkubasjonstid på ti dager og disse vil bli tatt vare på av begge medlemmene av paret.

Så vel spurvepappaen som spurvemammaen sørger for at de små fugleungene får i seg mat. Etter to uker vil disse små ha fått sine fjær.

Gråspurven holder på å forsvinne fra byene

Synet av gråspurv som lever sammen med mennesker i byene er ikke lenger like så vanlig og antallet er ikke lenger så massivt. Man antar at rundt 63 prosent av disse fuglene forsvant fra Europa mellom 1980 og 2013.

Årsakene til dette synkende antallet av gråspurven sin populasjon er under debatt. De ulike årsakene som blir nevnt er følgende:

• Klimaendringer
• Plantevernmidler
• Elektromagnetisme
• Utslipp av karbondioksyd
• Mangel på steder å varme seg og bygge sine reir
• Konkurranse med nye invasive arter
• Økende antall rovdyr (fremfor alt katter ute i gatene)

Vi tar også i betraktning det faktum at disse sympatiske og fjærkledde skapningene har en tendens til å være en stor biologisk indikator på helsen i byene. Det vil si, jo mindre av disse fuglene man observerer, desto større forurensning finnes på dette stedet. For planeten sitt beste og for menneskeheten, bør vi derfor gjøre det som er nødvendig for at disse sympatiske og kosmopolitiske små spurvene igjen bosetter seg i de store byene.