Kjente historiske skikkelser og kjæledyrene deres

Skrevet og verifisert av advokat Francisco María García

Siste oppdatering: 27 desember, 2022

I disse dager vet folk mye om livene, vanene og suksesshistoriene til mange kjente historiske skikkelser over hele verden. Noen kjente historiske skikkelser får vår oppmerksomhet, ikke bare for deres talent, men også for deres særegne kjæledyr.

Kjente historiske skikkelser og deres eksotiske kjæledyr

Før du fortsetter å lese bør du være kjent med forskjellen på husdyr og ville dyr. Når et vilt dyr blir temmet, kan det utvikle en rekke medisinske tilstander eller atferdsmessige problemer. Som følge av dette er det forbudt og straffbart å holde mange dyr i fangenskap.

Men i mange år ble trenden med å tamme ville dyr ansett som eksotisk og adelig. Dette er grunnen til at mange kjente historiske mennesker skaffet seg ville dyr som kjæledyr, noe som ikke ville vært lovlig i dag.

Elvis Presley og hans wallaby

Kongen av rock’n roll var en anerkjent dyrelesker og hadde mange kjæledyr i løpet av livet sitt. I sitt hjem avlet Elvis hunder, høner, griser, gjess, geiter, og han prøvde til og med å temme en wallaby.

Dette nysgjerrige dyret ble gitt til Elvis av australske fans på en konsert på 1950-tallet. Disse pungdyrene ligner på kenguruer, men de er mindre og har andre vaner.

Etter mange mislykkede forsøk på å temme den måtte Elvis donere sin wallaby til Memphis dyrepark. Men forholdet mellom kongen av rock’n roll og wallabyer sluttet ikke der. I 1962 kom en annen donasjon til Memphis dyrepark fra Elvis; en til wallaby.

Josephine Baker og hennes gepard

En annen av de kjente historiske skikkelser var denne fremragende danseren som hadde mange eksotiske kjæledyr i løpet av sin karriere. Men den desidert mest kjente var hennes hunn-gepard Chiquita. Bildene av henne gående rundt i byen med en gepard er like berømte som triste.

Chiquita pleide å være med i noen få musikk- og danseshow sammen med Baker. Hun var en så stor suksess at eieren av klubben hvor Baker danset tilbød henne dyret som en gave.

Alligatoren til John Quincy Adams

John Quincy Adams var USAs sjette president og en av de mest særegne historiske skikkelsene. Bortsett fra hans bragder som president var han kjent for å ha en alligator som kjæledyr i det hvite hus.

Han ble tilbudt alligatoren av Marquis de Lafayette under hans besøk i USA mellom 1824 og 1825. Det sies at alligatoren bodde på badet til “East Room” i noen få år.

Men historien til det hvite hus og alligatorer slutter ikke med Adams. På trettitallet besøkte sønnen til Herbert Hoover sin far med to alligatorer som han hadde som kjæledyr.

Frida Kahlo og hennes hjort, Granizo

Diego Rivero og hans brilliante kone, Frida Kahlo, oppdro en rekke ville dyr som eksotiske kjæledyr. Utover hundene, forsøkte paret å temme aper, ville fugler og en hjort som het Granizo.

Granizo var så viktig i Fridas liv at han ble en inspirasjon for hennes maleri den sårede hjort. I maleriet hennes fusjonerte hun et selvportrett med kroppen til en hjort såret av ni piler.

Audrey Hepburns hjort

Audrey Hepbrun var uten tvil en av de mest elskede og berømte skuespillerne i Hollywood. Den kjente skuespilleren ble forelsket i en babyhjort som hun jobbet med i forbindelse med innspillingen av filmen Green Mansions. Hepburn pleide å mate babyhjorten med en flaske under filmingen og hun kalte ham Pippin.

Etter en kort stund ble Pippin forelsket i skuespilleren og fulgte etter henne over alt. Etter de var ferdige med å filme måtte Audrey og Pippin gå hver sin vei.

Lord Byron og hans bjørn

Poeten Lord Byron er en av de mest unike historiske skikkelsene i internasjonal kultur. I 1805 begynte Byron å studere ved Trinity College og han hadde tenkt til å ta med seg hunden sin, Boatswain. Men universitetet tillot ikke hunder, så hans kjæledyr kunne ikke bli med han.

Etter en rekke avslag fra Trinity College kom Byron på en smart idé for å bryte reglene. Poeten bestemte seg for å adoptere en bjørn som kjæledyr og krevde at universitetet viste ham regelen som forbyr dette dyret på campus. Regelen eksisterte ikke, så direktørene måtte akseptere bjørnen som hans kjæledyr.