Historien om domestiseringen av griser
Historien om domestiseringen av griser er en av de mest interessante blant alle husdyr. Faktisk går forholdet mellom gris og menneske tilbake tusenvis av år, og det antas at denne domestiseringen fant sted i to forskjellige regioner.
I motsetning til hva vi kanskje tror, er grisene faktisk veldig intelligente. Sammenliknet med mange andre husdyr er det imidlertid ikke en masse forferdelig forskning på dem. Griser er et av de mest intelligente dyrene i verden, kombinert med noen veldig interessante atferdsmønstre. Ett av disse er at de bygger en type rede før de føder grisungene.
Domestiseringen av griser
For 13 000 år siden begynte menneskene i Anatolia å temme griser. I tillegg til dette mener eksperter at dette også skjedde for rundt 8000 år siden i Mekong-dalen, hvor de også begynte å temme andre arter, som sauer. Noen mener at domestiseringen av griser også fant sted i Europa. Det vi vet er at mye DNA fra asiatiske griser finnes fremdeles i Europa.
Så, teorien er at asiatiske griser ble bragt til Europa og ble deretter krysset med villsvin. En nylig studie har analysert genene til mer enn 600 griser i Asia og Europa. Den konkluderte med at europeiske griser har DNA fra mange forskjellige populasjoner.
Fordi grisen er altetende, har den vært i stand til å tilpasse seg godt til omgivelsene. Den har til og med tilpasset seg steder som Chiloé-skjærgården i Chile, hvor kostholdet består av alger og bløtdyr.
Grisens spredning
Grisen kom ikke til Amerika før mye senere, og ankomsten var takket være oppdagelsesreisende som Eduardo de Soto. Domestiseringen av griser gjorde interessant nok disse dyrene til en type fremmed art. Mens de tilpasset seg til sine nye økosystemer, hadde grisene stor innvirkning på det amerikanske urfolket.
Det er for tiden flere amerikanske stater som jakter på villgriser, så vel som hybrider krysset med villsvin, som forårsaker betydelige problemer.
Grisen har spredt seg så sterkt at det for tiden er en milliard av dem rundt om i verden. Bare i Kina er det 454 millioner griser, med 59 millioner i USA og 1,6 millioner slaktes årlig i Norge.
Noen interessante fakta om griser
Gris holdes hovedsakelig for kjøttet, men det er også folk som bruker dem til å lage verktøy, børster og til og med skjold. I noen land, som Kina og India, ble disse dyrene til og med matet med menneskelig avfall og rester, holdt på steder som fikk navnet “grisetoaletter”.
Griser er veldig spesielle dyr. Takket være en merkelig mutasjon, er de immune mot slangegift, akkurat som pinnsvin og mungoer. Denne mutasjonen i en av deres reseptorer betyr at nevrotoksinet fra mange slanger ikke er i stand til å binde seg til målcellene.
Det antas at man har holdt tamgris i Norge i 3 500 år eller mer. De vanligste rasene vi har her til lands, er norsk landsvin, norsk yorkshire og duroc. Vi har også en rase kalt norsk skogssvin som er en blanding av tamgris og villsvin. En av de mest kjente svinerasene i verden, er iberisk svin. Av den lages blant annet den berømte spanske spekeskinken Ibéricoskinke. I tillegg brukes grisene som kjæledyr, og på grunn av den gode luktesansen, har de i lange tider blitt brukt til å finne trøfler i Sør-Europa.