Hunden min er ikke barnet mitt, men jeg er dens forelder

Skrevet og verifisert av advokat Francisco María García

Siste oppdatering: 21 desember, 2022

Spesialister advarer mot farene ved å “menneskeliggjøre” kjæledyrene våre. Her vil vi gå gjennom grunnene til at man kan si, “Hunden min er ikke barnet mitt”.

Fenomenets opprinnelse

Noen eksperter hevder at konseptet om dyrenes følsomhet oppsto i romantikken. Det skal i følge dem være relatert til aksepten av ekspanderende rettigheter, og legge fundamentet for en annen, mindre ekskluderende type etikk.

Andre hevder at menneskeliggjøringen av kjæledyr er en klar indikasjon på forandringen av familiekonseptet. På den andre siden varsler den om individualismen i tiden vi lever i nå, hvor et kjæledyr oppleves som et knutepunkt for familien.

Menneskeliggjøringen av kjæledyr avslører derimot menneskers vanskeligheter med å kommunisere og uttrykke følelser. I sammenheng med etiske kriser vil ødeleggelsen av tillit føre til at man ser hunder som renere skapninger enn mennesker.

For mange lidenskapelige eiere, høres dette majestetisk ut. Men hvis man ikke innser når det er på å si at “hunden min er ikke barnet mitt”, kan det føre til dyremishandling.

Hvorfor burde jeg forstå at hunden min er ikke barnet mitt?

For det første burde det sies at å menneskeliggjøre en hund er det samme som å ikke respektere dens spesifikke karaktertrekk. Hver art har sine egne behov, fordi dens kropp ikke er den samme som et menneskets. I tillegg til dårlige vaner, kan dette også skape helseproblemer.

Mat er et godt eksempel. Mange eiere ser på det som kjærlig å dele maten sin med dyr. Men i virkeligheten kan inntak av stekt, krydret og/eller prosessert mat skape alvorlige problemer i kjæledyrets mage.

Klær og tilbehør til kjæledyret

Et annet eksempel er spredningen av klær og sko til kjæledyr. Det kan virke pent, men det er ikke anbefalt for dyrets kropp. Ved å putte sko på potene til hunden din, vil svettekjertlene dens bli blokkert, og kontakt med bakken forhindret. Dens medfødte impuls vil rett og slett bli blokkert fra dette området, noe som endrer hundens natur.

Overdreven menneskeliggjøring har en tendens til å skape problemer med atferd og/eller temperament. Sjenert, aggressiv, overdreven bjeffing, hyperaktivitet og “utpressende” atferd – alle er klare eksempler på uønsket oppførsel som kan komme fra at hunden menneskeliggjøres.

På den andre siden kan en mangel på grenser mellom mennesker og dyr tilsi et stort tap av menneskets psykologiske balanse. 

Oppdragelse og disiplin

God oppdragelse og disiplin lærer hunden å leve bedre sammen med mennesker og andre dyr. Prosessen ved å sosialisere hunden senker sannsynligheten for aggressiv oppførsel, spesielt i tilfeller hvor de krangler om territorium.

Tvert imot, å menneskeliggjøre og uansvarlig oppdragelse har en tendens til å fremme følelsen av eierskap, som ender opp med å skape ulykker i hjemmet med mennesker og/eller dyr som kommer på besøk. En usosialisert hund pleier å isolere seg selv og sin eier for å utøve kontroll over sitt territorium.

I tillegg vil en mangel på å leve sammen med likestilte, være negativt for både hunden og eieren. Selv om det er mulig å etablere kontakt mellom mennesker og dyr, kan det ikke erstatte dialog og rasjonell læring.

Sunne forhold til hunder

Det første en burde forstå og gjenta til seg selv er frasen: “Hunden min er ikke barnet mitt”. Det betyr ikke at man skal være mindre glad i dem eller ta vekk noe av affeksjonen for dem. Det betyr heller at man skal sette grenser for din plass og dens plass.

Hunden må være integrert som en del av “flokken” som er familien din, men aldri lederen. Hvis ikke kan den ende opp med å gjøre alt mulig for å hevde viljen sin. Inkludert å ødelegge gjenstander i huset og/eller bli voldelig.

Tidlig oppdragelse

Derfor er det essensielt å lære å si nei, selv om hunden gir deg det skjønneste blikket noen sinne. Å nekte er nødvendig for oppdragelsen. Det beste er å starte prosessen for oppdragelse og sosialisering i løpet av de første 4-20 ukene av livet. Valper har en veldig formbar karakter, og er lettest å forme.

Det er viktig å lære dem de grunnleggende kommandoene som å sitte, stoppe, vente, respondere på navnet sitt og gå og legge seg. Du kan også prøve forskjellige triks og lære den opp profesjonelt.

Likevel anbefales det ikke å lære hunden å hoppe opp i sengen eller be om mat ved bordet. Dyret burde lære å respektere at disse stedene er reservert for mennesker. Å vedlikeholde privatlivet er essensielt i alle forhold, inkludert de med kjæledyr.

Positiv forsterkning er essensielt for å stadfeste god oppførsel. Vold hindrer derimot læring hos alle raser. Fordi hunden min er ikke barnet mitt, men den er mitt ansvar.