Ikke behandle hunden din som en baby

05 juni, 2018
 

Vi kler på dem, lar dem sove i sengen med oss og gir dem menneskelige navn. Vi degger med dem og skjemmer dem bort som om de skulle vært våre egne barn… dette er svært vanlig blant både par og andre folk i dag, men er skadelig for kjæledyret. Hvis du har for vane å behandle hunden din som en baby bør du lese denne artikkelen.

Hunden er ikke et barn

Det er ingen tvil om at våre pelskledde venner er en del av familien og at vi er glad i dem. Men å tenke at de er mennesker som oss er ikke bra for dem. Det betyr ikke at vi skal slutte å elske dem eller gi dem det de trenger, men at vi ganske enkelt må slutte å “menneskeliggjøre” dem.

Vi tror gjerne at vi gjør noe bra for hunden ved å behandle den som “vår baby”. Vi feirer kanskje bursdagen dens eller tar den med på en hundevennlig restaurant for å spise. De fleste som har denne vanen prøver egentlig å fylle et tomrom, som for eksempel at de ikke har barn.

En hund trenger ikke noen fest, en regnjakke for motens skyld eller en profil på sosiale nettverk. Disse tingene er ikke allmenne behov for kjæledyr, de er overdrivelser! Kjæledyrenes behov er mye enklere: mat, husly, kjærlighet og fremfor alt; regler.

Hund ligger ved et bord
 

Et av hovedproblemene med å behandle hunden som en baby er at “foreldrene” ikke setter grenser. De straffer den ikke når den oppfører seg dårlig og lærer den ikke hvordan den skal oppføre seg. Dessuten bekrefter psykologene at mange er “desperate” etter å vise kjæledyrene sin kjærlighet. Dette er ikke bra, verken for eieren eller hunden.

Dyrene har en viktig plass i våre liv, det kan ingen nekte for. Likevel må vi prøve å forstå hvorfor vi føler et behov for å overøse dem med kjærlighet, gaver og overraskelser som de uansett ikke forstår noe av.

Hvorfor skal man ikke behandle hunden som en baby?

Først og fremst er det viktig å understreke at hvis du legger bort denne vanen, betyr det ikke at du er mindre glad i hunden. Du må bare forstå at dine holdninger gjør mer skade enn godt for din hund. Å behandle hunden som en baby er dårlig for den fordi:

Den trenger disiplin

Det karakteristiske “stakkars meg”-ansiktet som de viser deg når de har gjort noe galt er en nesten ufeilbarlig teknikk for at den ikke skal bli straffet. Lær opp hunden og gi den klare regler helt fra den er valp. Da unngår vi for eksempel at den hopper opp i sofaen eller tigger om mat når vi spiser. Denne formen for dressering bidrar også til at vi unngår å forvandle den til et menneske på fire bein. Grenser og regler er avgjørende for å ha en sunn og lykkelig hund.

De må få bruke luktesansen

Selv om også mennesker kan bruke denne sansen for å identifisere enkelte ting, er den en vital funksjon for hunden. Derfor er det viktig å ta den med til parken for å la den kommunisere med andre dyr. La den snuse på søppelbøttene og ikke gi den parfyme som om den var et menneske.

 

Den følger sine instinkter

Selv om vi gjerne vil tro at hunden vår er en baby og at “alt som mangler er at den kan snakke”, eller om vi kler den opp med klær og sko, er det én ting som er helt sikkert; den vil følge sine instinkter: jakt, seksualdrifter, beskyttelse osv. Derfor må vi la den få lov til å være en hund, med alt det innebærer!

Den vil bli en manipulator

Hund i sengen

Våre pelskledde venner har en tendens til å se stakkarslige, triste eller trengende ut bare for å få noe de ønsker. Det kan være en godbit, å få sove i sengen eller at vi gir dem litt av maten vår (selv om de likevel får hundemat). Det er viktig at vi ikke gir etter for disse impulsene og at vi legger til side den “skyldfølelsen” vi får når hunden gir oss sitt “bedende” ansiktsuttrykk.

Den kan ikke fylle et tomrom

Mange har en tendens til å behandle hunden som en baby fordi de selv ikke har egne barn. Eller kanskje barna har vokst opp og flyttet hjemmefra. Å adoptere en hund er perfekt for folk som bor alene, men den kan ikke erstatte kontakten man har med et annet menneske. Mange par som ennå ikke har barn sier at hunden er babyen deres, og behandler den også som en. Derfor er det godt å vite at dyret verken er der for å fylle et sosialt mandat, eller for å erstatte noen.