Sør-Korea avslutter det største hundekjøttmarkedet

23. mai 2018
En juridisk endring gir håp til dyr i fangenskap. Les videre for å lære det siste om hundekjøttboder i Morán.

Hvis det er én ting som mennesker synes at det er vanskelig å godta, er det skikker fra andre kulturer som står i en grell kontrast til våre. Derfor er det god nyhet at Sør-Korea har bestemt seg for å stenge ned boder som selger hundekjøtt på Morán-markedet.

Butikkene som selger hundekjøtt må konverteres

Denne messen som ligger i byen Seongnam, ca. 26 kilometer sør for den Koreanske hovedstaden, har vært i drift siden tidlig på 1960-tallet. Den er kjent for at man kan finne hva som helst man måtte ønske der. Også hundekjøtt, dessverre.

Det er anslått at rundt 80 000 hunder per år, død eller levende, ble solgt på markedet. Det er ikke uten grunn at Morán ble ansett som den viktigste leverandøren av dette «produktet» i landet.

Men nå måtte de 22 handlerne som drev med denne handelen demontere sine bur og slakterier før mai 2017. For å kompensere for dette, vil ordføreren gi dem et tilskudd. Tanken er at de skal konvertere til andre aktiviteter.

På markedet i Morán i Sør-Korea måtte boder som er dedikert til kommersialisering av hundekjøtt konvertere sin virksomhet til andre aktiviteter før mai 2017.

En lang kamp i forsvaret av dyrerettigheter

Organisasjonene som kjemper for dyrs rettigheter fordømte dette forholdet i lang tid. En av dem er KAAW (Den Koeranske Foreningen For Dyrevelferd).

Hundeburene var overfylte. I tillegg var hundene satt ut på utstilling. Så kunne kundene bokstavelig talt velge hvilken de ønsket å spise. Deretter kunne en kjøper ta det utvalgte eksemplaret i live. Eller de kunne få dyret slaktet på markedet. Dette skjedde i full offentlighet. Også bruken av grusomme metoder for å drepe dem (elektrosjokk, henging, slåing, osv.) er godt dokumentert.

Til tross for gjennomslag av dyrerettighetsaktivister for dette tiltaket til fordel for hunder, vet de at oppgaven deres ikke slutter her. Nå må de være mer våkne enn noensinne. Dette blir viktig for at slik praksis ikke vil fortsette i hemmelighet. Selvfølgelig kan det skje både på markedet og i omgivelsene. I tillegg må de fortsette å kjempe slik at forbudet mot markedsføring av hundekjøtt sprer seg over hele landet.

Et opportunistisk mål?

Beslutningen om å få en slutt på disse bodene i Moráns-markedet dukket også opp på grunn av klager fra turister. I tillegg, demonstrerte naboer mot det. De følte seg berørt av støyen og lukter som en sånn «forretning» genererte.

Imidlertid mistenker noen at tiltaket er mer opportunistisk. Det skulle ha å gjøre med faktumet at Sør-Korea var arrangøren av vinter-OL 2018.

Setningen sagt av ordføreren i Seongnam kan ses i slik kontekst. Lee Jae Myun hadde ingen problemer med å sitere Gandhi. «Byen vil ta initiativ til å forandre bildet av Sør-Korea. Storheten til en nasjon kan dømmes etter hvordan dens dyr behandles,» sa han.

Den vanskelige veien fra å slutte å være mat til å bli et kjæledyr

Som i andre asiatiske land er hundekjøtt ansett som en kulinarisk tradisjon i Korea. Men forbruket har falt drastisk de siste årene. Forekomsten sank når hunder ble kjæledyr. Bevis for dette er at på det samme Morán-markedet var det i 2001 faktisk 54 butikker dedikert til denne «forretningen». Nå var det bare 22 steder igjen som allerede begynte å avvikle seg.

Derimot finnes det et lovlig smutthull som tillater at denne praksis fortsetter. Sør-Korea har ikke lovgivning som forbyr salg og forbruk av hundekjøtt. Aktiviteten er heller ikke regulert.

Og selv om forskriftene knyttet til slakting og fordeling av husdyr ikke inneholder hunder, finnes det likevel kommersielle gårder hvor disse dyrene er avlet for å tilfredsstille etterspørselen etter kjøttet.

Så, mens dette store fremskrittet må feires, er det klart at der fortsatt er mye å gjøre for velferden til hundene i dette landet og også i resten av verden.