Rammeverket for "én-helse": Å se mot framtiden

Skrevet og verifisert av veterinæren Érica Terrón González

Siste oppdatering: 22 desember, 2022

Siden tidenes morgen har vi mennesker ofte delt ressursene våre med dyr, inkludert mat og husly. Utviklingen av dette forholdet har imidlertid også kommet med deling av noe annet: sykdom. I dag er målet å bryte ned den eksisterende barrieren mellom menneskers og dyrs helse. Dermed kan vi sikre at kunnskap og praksis innen det ene feltet kan bidra til å akselerere fremdriften i det andre, og omvendt. Dette er det som er kjent som rammeverket for “én-helse”.

Konseptet “én-helse”, som også er kjent som “enkel medisin”, ble først introdusert på begynnelsen av 2000-tallet. Det ble utviklet som en anerkjennelse av at folkehelse, dyrehelse og miljø er gjensidig avhengige av hverandre. Det skyldes også den nære koblingen til økosystemene der de eksisterer sammen.

Internasjonal støtte til rammeverket for “én-helse”

Internasjonale organisasjoner som er involvert i helseproblemer – som Verdens helseorganisasjon (WHO), FAO og OIE – verdens organisasjonen for dyrehelse – støtter og bruker denne “én-helse”-tilnærmingen i sitt arbeid.

Disse organisasjonene ser det som en global samarbeidstilnærming for å forstå risikoen som internasjonal helse står overfor.

For å gjøre dette bruker de det mellomstatlige regelverket de publiserer og de globale helsedataene de samler inn, samt deres nettverk av internasjonale eksperter. Slike eksperter inkluderer veterinærer, leger, biologer, farmasøyter og miljøforskere.

Disse tre organisasjonene publiserer også en felles uttalelse som klart definerer deres gjensidige ansvar og mål. På samme måte velger de også spesifikke sykdommer de ønsker å takle (for eksempel rabies, som forårsaker mer enn 70 000 menneskelige dødsfall hvert år), eller utfordringer som antimikrobiell resistens.

Eksempler på handlinger utført innen rammeverket for “én-helse”

For det første fremhever rammeverket for “én-helse” de internasjonale helseforskriftene som er fastsatt av WHO. Dette er en avtale der WHOs medlemsland jobber for å forebygge og svare på alvorlige folkehelserisker som truer med å krysse grenser.

For det andre er Codex Alimentarius Mundi, som ble utarbeidet av FAO og WHO, en matkodeks som fungerer som et eksempel for mattrygghet og forbrukerbeskyttelse.

“Én-helse”: viktigheten av internasjonal helserisikokommunikasjon

I dag betyr ny teknologi at nasjoner kan dele informasjon raskt og effektivt. Som et resultat holdes forskjellige verdensregioner informert om helsesaker via en rekke forskjellige kommunikasjonssystemer. Disse inkluderer:

• Det internasjonale INFOSAN-nettverket, som er administrert av FAO og WHO. Dette nettverket tillater utveksling av informasjon om mattrygghet.
• WAHIS, OIE informasjonsportal for dyrehelse.
• TRACES-nettverket, som er en del av EU-kommisjonens online-system for å administrere informasjon om dyrehelse.

Det er imidlertid fortsatt en lang vei å gå når det gjelder å bygge et nettverk som forbinder alle land rundt om i verden. Dette nettverket skal gi pålitelig og forståelig informasjon som muliggjør effektiv styring av internasjonal helserisiko.

Å se mot fremtiden

Konseptet “én-helse” er et kall for helsen til alle skapninger, ikke bare mennesker.

Dessuten anerkjenner den at mennesker er en liten del av et sammenkoblet system og deltar i en kompleks økologisk balanse. Det erkjenner også at menneskers helse er en refleksjon av dyrehelse, og i sin tur, helsen til planeten.

Den beste måten å håndtere denne situasjonen på er å sikre at humane og veterinære helsetjenester er basert på den beste tilgjengelige teknologien. Det er også viktig å sikre at incentivene er håndgripelige. Ved å gjøre dette håper eksperter på at når den neste alvorlige helsetrusselen oppstår, vil vi ha nok ressurser til å takle den.

De siste prestasjonene sponset av rammeverket for “én-helse” inkluderer:

• En ny “én-helse”-handlingsplan mot antimikrobiell resistens i EU.
• “En-velferd”-konseptet. Et initiativ som fremhever at dyrevelferd er direkte relatert til menneskers og miljøers velvære.