Mennesker og hunder: Et vennskap siden steinalderen?

Skrevet og verifisert av advokat Francisco María García

Siste oppdatering: 21 desember, 2022

Har det noen gang tenkt over at tilbøyeligheten hunder har til mennesker er noe helt unikt? Visste du at dette forholdet faktisk stammer fra oldtiden? Vennskapet mellom mennesker og hunder som har eksistert siden steinalderen, kan være basert på overlevelse, oksytocin og gamle ritualer. Det er funnet flere bevis på dette.

En arkeologisk undersøkelse som nylig ble utført i Barcelona, ​​indikerer at forholdet mellom mennesker og hunder går minst 4000 år tilbake i tid. Forskerne har oppdaget rester fra den neolittiske tidsalderen (den yngre steinalderen).

Gruppen av forskere oppdaget menneskegraver med rester av hunder begravd ved siden av de døde. Dette viser at det var et nært vennskapsbånd mellom menneskene i steinalderen og kjæledyrene deres.

Funnene ble gjort i Catalonia av studenter fra Universitetet i Barcelona, og Det autonome universitetet i samme by. Tidsskriftet Journal of Archaeological Science Reports har publisert resultatene fra denne studien.

Et vennskap mellom mennesker og hunder siden steinalderen

Konklusjonen som teamet kom frem til var at hundene hadde blitt gravlagt ved siden av eierne sine. Det ser ut til at dette var en symbolsk handling, der hunden ble ofret for å kunne gå med sin eier inn i det neste livet. Det ser ut til å ha vært en del av et religiøst rituale. Det er selvfølgelig bemerkelsesverdig at dyr hadde en så prominent rolle i begravelsesritualene.

Forskerne fant minst 26 gravsteder med benrester fra hunder sammen med mennesker. Dette tallet er relativt lite hvis man sammenligner det med det totale antallet utgravninger, men det er fortsatt meningsfullt.

Forskningen har også hjulpet oss å skaffe detaljer om hundenes kosthold. Det viser faktisk at maten til mennesker og hundene deres faktisk var veldig lik. Kostholdet besto i utgangspunktet av korn og grønnsaker. Dette faktum lar oss konkludere med at det har vært en nær sameksistens mellom mennesker og hunder helt siden steinalderen.

Hunder og ritualer

Menneskeheten har alltid sett på ritualer etter døden som noe hellig og viktig. I forskjellige tradisjoner og kulturer har det “ukjente” som skjer etter døden alltid hatt en viktig plass. Derfor er det spesielt interessant at hunder har blitt ofret og begravet sammen med eierne deres.

Alle de ovennevnte funnene sammenfaller med “gropgravkulturen”, som eksisterte rundt 4200-3600 år før Kristus. Det er teorien som den ledende forskeren, Silvia Albizuri, står ved. Forskerne mener at det å begrave hunder sammen med eierne sine kan ha vært vanlig praksis blant den iberiske befolkningen i tidsperioden.

Fra disse funnene og eksisterende dokumentasjon, mener forskerne at denne praksisen fant sted over flere århundrer. Denne skikken ser ut til å ha dalt i popularitet rundt begynnelsen av jernalderen, ca. 1200 år før Kristus.

Vennskapet mellom mennesker og hunder: langvarig og naturlig

Hunder stammer direkte fra ulveflokker, og har måttet endre oppførselen sin for å kunne overleve. Vi vet ikke hvem som tok det første skrittet, mennesker eller hundene selv. Men endringer i kosthold og domestisering må imidlertid ha forårsaket genetiske endringer hos hundene.

Så til et interessant faktum. Visste du at forholdet mellom hunder og mennesker faktisk har en biokjemisk forklaring? I likhet med mennesker, har hunder et hormon som kalles oksytocin. Dette er også kjent som “kjærlighetshormonet”.

Dette stoffet har en sammenheng med behagelige følelser i hjernen. Når en hund bor med en eier, aktiverer hormonet følelser som er like som de som oppleves av par som er forelsket. Dette er derfor en grunn til det nære og unike forholdet mellom oss og hunder.

De biokjemiske forklaringene viser forskjellen mellom atferden til hunder med mennesker, sammenlignet med andre dyr. Ingen andre dyr har blitt så knyttet til mennesker.

Den faglige interessen øker rundt dette vennskapet som har eksistert siden steinalderen

Det finnes mange teorier og ideer om hundenes utvikling. Akademikere over hele verden er fortsatt på jakt etter forklaringer på migrasjonen, domestiseringen og opprinnelsen til det vellykkede forholdet mellom artene. Den vitenskapelige og offentlige interessen for dette emnet ser ut til å ha vokst det siste tiåret.

Enkelte mener at domestiseringen av hunder ikke kan ha skjedd før steinalderen, mens andre tror den kan ha det. Det som er sikkert er at disse vennlige og intelligente dyrene har satt sitt preg på historien. Og selvfølgelig kan vi alle glede oss over selskapet til våre firbeinte venner. Dette vennskapet som har vart siden steinalderen mellom mennesker og hunder, er mer enn et vitenskapelig faktum. Det er en håndgripelig realitet.