Møt spisshundrasen norsk buhund

Skrevet og verifisert av advokat Francisco María García

Siste oppdatering: 21 desember, 2022

Norsk buhund er en hunderase hjemhørende i Skandinavia, og spesifikt Norge. Den tilhører spisshunder og er nært beslektet med islandsk fårehund og jämthund. Den regnes som en av de eldste hunderasene i vestlig kultur.

Opprinnelsen

Denne rasens opprinnelse minner om de forskjellige mytene om ulvehunder. Ifølge historien kom de første buhundene til som en naturlig krysning mellom ulvehundene fra torvmyrene. Det antas også at de allerede var kjent for vikingene, gitt referansene til dem i norrøn mytologi.

Denne rasen ville ha vært det første eksemplet på en krysning av ulv og hund. Historiske nedtegnelser antyder at hundene fra torvmyrene begynte å følge menn som bodde rundt de nordiske innsjøene for mer enn 10 000 år siden.

Det antas at den norske buhunden har bevart utseendet sitt og egenskapene sine gjennom århundrene, til tross for at den først dukket opp for rundt 6000 år siden.

Norsk buhund: Den eldste følgesvennen i Skandinavia

Norsk buhund skiller seg ut av mange grunner. Den enkle måten den tilpasser seg å leve med mennesker på er bemerkelsesverdig, i en slik grad at dens egen evolusjon har gått parallelt med utviklingen av mennesker.

Den genetiske arven deres er markant hentet fra ulven og skiller seg ut på grunn av:

• Temperamentet deres
• Hvor raskt de lærer
• Hvor godt de lever med barn
• Engasjementet deres for å jobbe

Navnet deres gir allerede en anelse om formålet. Ordet “buhund” er avledet av ordet “bu”, som betyr “gård”, “landlig ly” eller “fjell-ly”. Så navnet refererer til stedet der gjetere eller landsmenn ville ha bodd.

Et dyr for å jobbe med gårdsdyr

Den norske buhunden er faktisk den norske gjeterhunden. Gjennom historien har den arbeidet med husdyrhold eller voktet eiendom og barn.

I mange år hadde den et rykte som bare en landhund, og dette førte den til randen av utryddelse i perioder med radikale endringer i Skandinavia etter den industrielle revolusjonen.

Det var først på 1920-tallet da insentiver ble satt på plass for å beskytte rasen og forhindre at den forsvinner helt. På dette tidspunktet var det svært få eksemplarer igjen i Norge.

I dag kan du finne eksempler på den norske buhunden over hele Europa. De fortsetter å jobbe på åkeren og er utmerkede vakthunder. De har også hatt stor suksess i Australia, hvor de er en av hundene som er foretrukket blant bønder.

Hva er hovedtrekkene til norsk buhund?

En standard buhund er mellomstor og sterk, med en firkantet, robust og atletisk konstruksjon. Nesen deres er spiss og veldig ulvelignende i utseende, og de har et definert hode med spisse, oppreiste, lodne ører.

Deres rikelige pels, som består av to lag, forhindrer dem i å miste for mye varme i det kalde miljøet. Som et resultat tilpasser de seg veldig enkelt til kalde omgivelser. Imidlertid kan de utvikle helse- og atferdsproblemer hvis de utsettes for veldig høye temperaturer.

Det ytre synlige pelslaget er langt, tykt og skinnende og kan ha krem, hvete eller svart farge.

Mannlige norske buhunder er i gjennomsnitt mellom 43 og 47 cm høye, mens hunner måler mellom 40 og 43 cm. Vekten deres varierer mellom 14 og 18 kg for hanner og 12 og 15 kg for hunner.

De kan leve i rundt 12 år, og det meste av deres spesifikke helseomsorg er knyttet til hår og hud. Det er viktig å holde pelsen veldig tørr for å unngå fuktighet og skape grobunn for mikroorganismer.

Noen norske buhunder kan utvikle hofteledsdysplasi når de blir eldre, spesielt de med tøffere jobber.

Karakteren deres er generelt som en jeger og en bonde. Dette betyr at de trenger intens trening for å håndtere instinktet og for å utføre mer komplekse oppgaver. De er veldig energiske og trenger god plass for å løpe rundt på. De tilpasser seg også godt til barn.

Kombinasjonen av den norske buhundens temperament og edle natur, sammen med skjønnheten deres, gjør den virkelig til en fascinerende hund.