Den majestetiske pyreneerhunden: Hunderasen som nesten forsvant

Pyreneerhunden er en mastiff-type av spansk avstamning som tradisjonelt ble brukt for å beskytte flokker på beite. Verdensorganisasjonen for hunder klassifiserer denne hunden som en molosser. Med sine ekstremt sterke og godt fordelte muskelstruktur pleide denne hunden å beskytte flokkene mot rovdyr som ulver og bjørner.

Pyreneerens opprinnelse

Som en trofast venn av fjellets gjetere var hovedrollen til denne hunden å beskytte flokken på beitet. Opprinnelig kom de fra Aragon der deres daglige liv bestod av lange turer der flokken ble flyttet mellom Pyreneene rundt Aragon til Maestrazgo-regionen. Allikevel, grunnet størrelsen, ble dette en litt dyr hund å holde i gang. Dette var grunnen til at denne rasen ble mer sjelden etter borgerkrigen. Det var krise i landet i etterkrigsårene.

Så hvordan overlevde pyreneerhunden frem til våre dager? I 1977 bestemte Rafael Mal Alcrudo, Daniel Llorens Guerrero og Jaime Graus Morales, som er lidenskapelig opptatt av hunder og spesielt denne rasen, seg for å opprette pyreneer-klubben i Spania. De samarbeider med Royal Canine Society of Spain og deres hovedmål var konservering og promotering av denne rasen.

Etterkrigstidens krise svekket nasjonen og spesielt den genetiske arven til denne rasen ble påvirket av kryssavl. Som et resultat ble denne hunderasen utrydningstruet. Men grunnleggelsen av denne foreningen eller klubben endret dette. De få rene eksemplarene av rasen som løp rundt i fjellsidene ble samlet inn og ble grunnpilarene til rasens tilbakekomst.

I dag er dette en internasjonal, velkjent og respektert rase. Ikke bare takket være klubben i Spania, men også grunnet andre klubber gjennom Europa og USA.

Pyreneerhunden sine trekk og egenskaper

Denne fleksible og smidige rasen har en sterk og solid kropp. Denne kombineres med styrken til en fjellhund. Brystkassen er bred og muskuløs. Den tykke pelsen skjuler den bjørnelignende muskulaturen. Trekkene i ansiktet til pyreneeren vitner om en rase som er vant til hardt fysisk arbeid og å beskytte flokker fra rovdyr.

Uansett farge har pelsen en tendens til å ha en hvitaktig tone med en typisk Mastiff-maske. Flekkene dens kan være spredd over hele kroppen og ha samme farge som masken. For opprettere er hverken tricolor eller off-whitetypen ønskelig. De mest attraktive fargene er listet opp under her fra mest attraktiv til minst:

• Ren hvit eller snøhvit med mellomstore grå flekker
• Intens gylden gul
• Brun
• Sort

Denne rasen har ingen maksimal størrelse. Jo større mastiffen er, jo bedre. Hannene er som regel minst 77 centimeter høye. Hunene har en minimum høyde på 72 centimeter, men denne rasen kan fort bli enda høyere. Ikke bare det, mange opprettere foretrekker hunder som er over 81 centimeter høye som et minimum.

Siden denne rasen tilhører molosserfamilien gir den brede strukturen, de liggende ørene og den store mengden pels den et fredelig og rolig utseende.

En vennlig molosser

På tross av det noe skremmende utseendet har denne mastiffen en snill og kjærlig personlighet. De er også flotte som vakthunder. De trekker seg aldri ovenfor en form for trussel og er trofaste mot eierne sine. Grunnet rasens intelligens og autoritet blir de respektert av andre hunder, spesielt siden de vanligvis er aggressive mot dem.

Deres egenskaper som kamphunder er takket være flere århundrer der de har sloss mot ulver. Bjeffet deres er dypt og autoritært og passer perfekt som et varselsignal i åpne områder. Som en familiehund er de respektfulle mot barn og trofaste mot eierne sine. Du må allikevel huske på at de trenger åpne plasser å bevege seg på og mye trim.

Å pleie en pyreneer

Siden dette er en stor rase er pyreneerhunden kjent for å ha hoftedysplasi og magedreining, hvilket er alvorlige og muligens dødelige tilstander. Dette har en tendens til å oppstå hos store raser med dype brystkasser og oppblåste mager. Dette er fordi gasser samler seg opp helt til ligamentene gir etter. Dette gjør at milten blir puttet under trykk og dermed vrir magen.

Smerte og betennelse i mageregionen så vel som uvanlig oppførsel og urolighet er de mest synlige symptomene på dette. Derfor er en jevnlig sjekk hos veterinær anbefalt for denne rasen. Den store rasen med den enorme kroppen kan utvikle en rekke problemer.