Løshunder trenger mat og vann: Men hvem skal mate dem?

“Løshunder trenger mat og vann: Men hvem skal mate dem?” Dette spørsmålet, som utgjør temaet i denne artikkelen, stilte arrangørene av et flott initiativ i byen Quito i Ecuador seg for omtrent et år siden: det lokale prosjektet Comedog fokuserer på å gi mat til løshunder. Og i dag, omtrent et år senere, stiller de seg det samme spørsmålet fordi regjeringen vil stenge det ned.

Prosjektet Comedog i Quitumbe, Quito

De første dispenserne fra Comedog ble satt opp på bussterminalen i Quitumbe. En Comedog er ikke mer enn en liten dispenser som inneholder mat og vann til løshundene. Formålet var å gi mat til de tilsidesatte hundene og vise at Ecuador bryr seg om disse dyrene og vil vise dem kjærlighet.

Prosjektet Comedog startet for et år siden, og sakte men sikkert kom flere og flere hunder til. Snart var tallet oppe i 40 hunder som benyttet seg av disse.

Både hundene og de reisende var vant med hverandres tilstedeværelse, og det var ingen forbipasserende som klagde.

Dette var en idé av organisasjonen Isabelas venner, et dyremottak i Ecuador som kjemper en daglig kamp for de mest vanskeligstilte, nemlig løshundene. De vet at de aldri kommer til å bli helt kvitt problemet, men gjør likevel alt de kan for å hjelpe.

Disse dispenserne inkluderer containere hvor folk som ønsker kan donere penger til mat til hundene, samt levere mat og vann om de ønsker det.

Comedog, et hjem for løshunder

Siden Comedogs dispensere ble satt opp, har hundene blitt vant til å være på plenen nær bussterminalen. Her venter de på at Yolanda Alvarado skal komme med mat til dem.

De ligger stille og rolig i solen uten å forstyrre noen. De bryr seg heller ikke det minste om støyen og fottrinnene fra de reisende som går forbi. De rører seg ikke før dagens høydepunkt kommer: Yolandas suppe… Duften av denne er tilsynelatende det eneste som fanger oppmerksomheten deres og får dem til å bevege seg.

Hvem er Yolanda Alvarado?

Hun er en dame som forteller at hun ble oppdratt til å føle stor kjærlighet for dyr, og det viser hun. Siden donasjonene ikke er tilstrekkelig til å gi mat til alle de førti hundene, betaler hun månedlig rundt 300 dollar fra egen lomme.

Og det er uten å medregne kostnadene for taxi og transport for å levere alt til terminalen. I tillegg kommer medisiner til hunder som har skadet seg, for ikke å glemme all den tiden hun dedikerer. Hun er uten tvil et godt menneske.

Slutten på Comedog for løshundene

La Empresa Pública Metropolitana de Movilidad y Obras Públicas (EPMMOP) har besluttet å fjerne disse Comedog-dispenserne, til tross for klagestormen fra dyrevernere.

Ifølge EPMMOP har beslutningen ikke blitt tatt lett på, men er basert på tekniske data som viser hvor usunne mange av dyrene i området er.

På den annen side støtter de seg på de følgende resonnementene:

• Dispenserne bør bare være i drift hvis de blir overvåket. Hvorfor? Det har ikke ideens opphavsmann, Fernando Arroyo, fortalt. Han er koordinator for Centro de Gestión Zoosanitario Distrital de Quito Urbanimal, som er en organisasjon for dyrehelse.
• Hvis eierne vet at det finnes et sted hvor dyrene deres får mat, vil ikke samvittigheten plage dem så mye når de forlater dyrene sine på gaten. Dermed vil vi få en økning i antall gatehunder.
• Et annet problem de ser er at når de blir matet, oppmuntrer dette også til reproduksjon hos hunder som vanligvis ikke er kastrert. Dette kan forårsake sykdom. – Er det bedre å bare la dem dø? – spurte dyrevernerne. De fikk ingen svar.

I Quito er det ytterligere to matdispensere som kanskje også skal fjernes. Denne beslutningen av EPMMOP har forårsaket stort opprør, og de har fått alle dyreelskere mot seg.

Et flott initiativ med en ulykkelig slutt. Kan det være fordi det ikke genererer penger til regjeringen? Det er uansett synd at løshundene i Quito må returnere til sin triste hverdag.