Kjennetegnet til alfahunder og andre dominante hunder
Skrevet og verifisert av advokat Francisco María García
Dominante hunder er ikke mer voldelige eller aggressive, og heller ikke mer plagsomme; men den finner det verdifullt å bruke sin posisjon, og ikke vold.
Å leve sammen i harmoni og unngå konflikter er normalt sett hvordan naturen fungerer. I dyreriket er det kontroll for å vedlikeholde balansen i grupper. Alfadominans og underdanighet er konsepter som vi hører om hunder. Vet vi hvordan en alfahund er? På hvilke måter kan det være nyttig å vite?
For det første, så må vi forstå hva det betyr for en hund å være dominant… Eller kanskje hva det ikke betyr. Dominante hunder er ikke de mest voldelige eller aggressive hundene som plager de andre i flokken.
En dominant hund er en som finner verdifulle ressurser (I naturen kan dette bety mat og ly, mens hjemme kan det bety en leke eller et favorittsted). Den utnytter sin posisjon, men bruker ikke vold.
Dominans er et kontrollelement for å holde den riktige gruppedynamikken. En dominant hund pleier å være alfahunden, eller leder av flokken som han er en del av. Så det er viktig å vite hvordan de vanligvis oppfører seg.
Kjennetegn ved dominante hunder
Dominante hunder kan ha følgende atferder:
- Knurrer for å hevde seg i visse situasjoner, som når den vil ha mat eller andre ting.
- Prøver å ta mat fra hånden din før den får tillatelse.
- Insisterer på at eieren skal leke med dem.
- Legger seg ned på mennesker, hopper opp eller joker på beina til folk.
- Påtar seg en posisjon for å forsvare eieren sin.
- Dytter folk når den går eller leker.
- Holder blikket til mennesker.
- Stjeler sengen til eieren sin og blir sint dersom de blir bedt om å gå ned.
- Bjeffer eller hyler mot folk, spesielt hvis den er med eieren sin.
- Tar over enkelte områder eller møbler i huset.
- Insisterer på å gå ut eller inn døren før eieren sin, eller går foran dem.
- Liker ikke å gå i bånd.
- Er den første til å gå til døra når det kommer gjester på besøk.
- Adlyder ikke ordre.
- Går først når dere er på tur og drar i båndet for å styre det.
Å trene en dominant hund
For å gi riktig trening til kjæledyret vårt så må vi kjenne til egenskapene deres. Graden av dominans er et nøkkelelement i å etablere treningsveiledningen.
Dominans og underdanighet hos hunder i flokk er sunt, fordi de brukes til å kontrollere og balansere forholdene i samfunnet. Når det kommer til sameksistensen med mennesker, så må vi lære hunden at det ikke er nødvendig for den å forsvare eller kjempe for ressurser i familiegruppen.
Dersom hunden vår viser tegn på dominans, så vil treningsfokuset være å vise den at den ikke har kontroll over gruppen. Hvis vi ikke lærer den dette tidlig nok, så kan den få problemer med aggressivitet senere, og dette kan gjøre at forholdet mellom kjæledyret og familien blir uutholdelig.
Forventet atferd etter å ha trent en dominant hund
- Etter treningen så bør hunden adlyde ordre.
- Hunden må lære seg å ikke knurre for å be om mat. Når den har blitt trent så bør vi kunne ta på maten eller fjerne den, uten at den blir aggressiv.
- Menneskene må kontrollere når de kan leke og når de ikke kan leke. Hvis leken er å finne ting, så må hunden hente dem; hvis de slåss, så må vi ikke la dem ta den dominante posisjonen.
- Hvis vi velger å dele seng med hunden vår, så må den lære at den kun kan gjøre det når vi gir tillatelse. Den må forstå at sengen ikke tilhører den.
- Når vi går inn og ut en dør, så må vi lære den å gå bak oss, og å ikke dytte mennesker.
- Vi må ikke la den forstyrre måltidet vårt ved å stirre eller be om mat. Hunden skal ha sin egen tid og sitt eget sted for mat.
- Trening vil vise hunden reglene som den må følge for å være en del av familien som den bor sammen med.
Og til slutt, nå som vi vet hva dominante hunder er, da kan vi lære hunden vår å ha et stabilt forhold til flokken i familien.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Manteca, X. (2003): Etología clínica veterinaria del perro y del gato, 3ª Ed. Multimédica. Barcelona.
- Sal, E., Rosas, M., Fernández, V., Lira, B., & Santiani, A. (2010). TIPO Y FRECUENCIA DE AGRESIVIDAD CANINA A HUMANOS EN PACIENTES DE UNA CLÍNICA VETERINARIA EN LIMA. Revista de Investigaciones Veterinarias del Perú, 21(1), 35-41.
- Especialistas, A. A. D. V. E. (2019). Teoría de la dominancia en perros. Argos: Informativo Veterinario, (207), 78-78.
- García-Belenguer, S., Palacio, J., Allepuz Palau, A., & Fuentes, N. (1999). Caso clínico: Agresividad por dominancia. Clínica veterinaria de pequeños animales, 19(4), 0243-248.
Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.