Slik behandles hudinfeksjoner hos hunder

2. november 2019
En av hudinfeksjonene hundene våre kan få, er bakterielle og kalles våteksem.

Hudinfeksjoner hos hunder er vanligere en du kanskje tror. Hvis de ikke behandles riktig, kan disse infeksjonene spre seg fra hundens hud til andre organer. De kan til og med forårsake blodforgiftning (sepsis) eller være dødelige.

Disse infeksjonene er kjent som våteksem (hot spot, pyotraumatisk dermatitt) og kan ta på seg forskjellige former. Disse inkluderer overflate-våteksem, overfladisk våteksem og dypt våteksem. De første to typene utvikler seg bare i overhuden, eller epidermis, som er det ytterste hudlaget. Den siste typen kan skade lærhuden (dermis) eller dypere vev.

De vanligste symptomene på overflate- og overfladisk våteksem er rød eller avskallende hud, papuler, byller, skroper, alopecia og kløende utslett. Dypt våteksem dukker sjeldent opp med et kløende utslett, men kan det etterlate smertefulle sår i huden. I de fleste tilfellene forårsaker dypt våteksem sår, furunkler, og knuter som kan skille ut blod og andre smittsomme væsker.

Man bør være veldig forsiktig ved hudinfeksjoner hos hunder. I de fleste tilfellene er infeksjonene zoonotiske, noe som betyr at mennesker også kan få dem. Staphylococcus intermedius og staphylococcus aureus (gule stafylokokker) er de to bakeriene som vanligvis forårsaker disse infeksjonene.

Spesielle sjampoer for å behandle hudinfeksjoner hos hunder

Det er beste å behandle våteksem med både topisk og systematisk. Når det gjelder topiske behandlinger, er sjampoer det beste alternativet ditt, ettersom huden absorberer dem godt. De vanligste sjampoene inneholder:

  • Benzoylperoxid
  • Etyllaktat
  • Klorheksidin
  • Iodopovidon

Det å bruke sjampoer vil bidra til å fjerne skadet hud, noe som i sin tur gjør at sår og utslett gror, i tillegg til at det lindrer hundens smerte. Det er best å bruke disse sjampoene minst en gang i uka, selv om en veterinær bør bekrefte hvor ofte du bør bruke dem.

Fluorokinoloner for å behandle hudinfeksjoner hos hunder

Fluorokinoloner er bredspektrede antibiotika. Dette betyr at de kan kjempe mot en rekke bakterier. Denne typen antibiotika er effektiv nok til å behandle 85,4 % av hunders hudinfeksjoner, og ineffektiv i 4.9 % av tilfellene.

Hudinfeksjon hos hunder

Hovedproblemet med å bruke fluorokinoloner er at de kan forårsake bakteriell motstand. Som et resultat av dette, etter pasienten har fått behandlingen, utvikler noen bakterier motstand mot antibiotikumet, selv om de i utgangspunktet kunne behandles. Deretter begynner de å formere seg med en fenomenal hastighet, noe som forårsaker nye infeksjoner som ikke kan behandles.

Rifampicin for å behandle hudinfeksjoner hos hunder

Rifampicins er en annen type antibiotika som vanligvis brukes for å behandle kronisk dypt våteksem. Denne antibiotikatypen kan behandle infeksjoner i dypt vev. Faktisk, i riktig konsentrasjon, kan de drepe bakteriene fullstendig.

Rifampicins er også bredspektrede antibiotika. Derfor kan bakterier også utvikle resistens mot dem, akkurat som ved bruk av fluorokinoloner.

Bakterier

Hvordan kan du behandle hunden din hvis den har en hudinfeksjon?

Du kan vanligvis funne ut hvordan du skal behandle hudinfeksjonen ved å tenke på hva som har fungert tidligere. Avhengig av hvor alvorlig infeksjonen er, kan antiseptiske eller topiske antibiotika være effektive behandlinger. Disse inkluderer mupirocin og fusidinsyre.

Veterinærer foreskriver systemiske antibiotika bare i de alvorligste tilfellene. Den vidtgående bruken av disse medikamentene, uten tidligere mikrobiologisk undersøkelser, har ført til en økning i resistente bakterier. Det har også ført til at andre antibiotikatyper, som penicillin og methicillin, brukes på feil måte. Dette kan gjøre dem ineffektive i behandling av gule stafylokokker.

Hvis du tror at hunden din har en hudinfeksjon, er det lurt å ta den med til veterinæren så raskt som mulig. Noen sår i huden kan til tider forårsaker andre sykdommer, som allergier eller leishmaniasis. Hvis veterinæren foreskriver antibiotika, er det veldig viktig at du følger doseringsinstruksene nøye. Dette vil hjelpe deg med å sikre riktig resultater, samtidig som du unngår bakteriell resistens.

  • Beco, L., Guaguère, E., Lorente Méndez, C., Noli, C., Nuttall, T., & Vroom, M. (2013). Guía para el uso de antibióticos sistémicos en el tratamiento de infecciones cutáneas. Parte I: diagnóstico en base a la presentación clínica, citología y cultivo. Veterinary Record, 2013, 72-78.
  • Castellanos, L., Rodríguez, M., & Santos, A. (2011). Aislamiento e identificación bioquímica de microorganismos bacterianos a partir de infecciones de piel en caninos. Revista de Medicina Veterinaria, 1(22), 21-30.
  • Carlotti, D. N., & Atance, A. (1997). El empleo de la rifampicina en el tratamiento de las piodermas profundas crónicas del perro: revisión bibliográfica y presentación de trece casos clínicos. Clínica veterinaria de pequeños animales, 17(4), 0211-226.
  • Denamiel, G., Puigdevall, T., Más, J., Albarellos, G., & Gentilini, E. (2009). Prevalencia y perfil de resistencia a betalactámicos en estafilococos de perros y gatos. InVet, 11(2), 117-122.
  • González, J. L., Bravo, V., Peña, A., & Beral, M. (2006). Dermatología. Eficacia terapéutica del orifloxacino (Orbax) en el tratamiento de la pioderma canina: un estudio cínico abierto. Clínica veterinaria de pequeños animales, 26(1), 0009-12.
  • Herrera-Arana, V., González, J., & Iglesia-Quilca, D. (2006). Actualización en el manejo de antibióticos en las infecciones superficiales de piel y partes blandas. Acta medica peruana, 23(1), 32-34.
  • RÍOS AM, B. M., Ortiz, G., Ayllón, T., Smit, L., Rodríguez, D. M., & Sánchez, D. A. (2015). Staphylococcus multirresistentes a los antibióticos y su importancia en medicina veterinaria. Clínica Veterinaria de Pequeños Animales AVEPA, 35(3), 149-161.