Hyperparatyreoidisme hos hunder: Hvordan påvirker det dem?

Paratyreoideakjertlene er små kjertler i halsen og har en karakteristisk sommerfuglform. Noen ganger fungerer ikke én eller flere av disse kjertlene riktig, noe som kan lede til utviklingen av lidelser som hyperparatyreoidisme hos hunder, katter og andre raser. 

Hva er hyperparatyreoidisme hos hunder?

I National Cancer Institutes ordbok, er hyperparatyreoidisme definert som en “lidelse der paratyreoideakjertlene (en av fire organer på størrelse med en ert i skjoldbruskkjertelen) produserer for mye av parathyreoideahormonet”. Dette leder til mangel på kalsium i beina, og en høyere konsentrasjon av kalsium i blodet. Symptomer inkluderer smerter i beina og nyreproblemer.

Paratyreoideakjertlene er små og spiller en viktig rolle i reguleringen av kalsiumnivået. De utskiller PTH, som er ansvarlig for å øke mengden kalsium i blodomløpet. Dette hormonet har også en innvirkning på tarmene, beina og nyrene.

Men en av de viktigste funksjonene til PTH er hydroksyleringen av vitamin D i nyrene. Å aktivere vitamin D trigger en kjedereaksjon, og aktiverer proteinet som regulerer opptaket av kalsium i tarmene.

Typer

Denne sykdommen er delt inn i to grupper, kjent som primær hyperparatyreoidisme og sekundær hyperparatyreoidisme . 

Primær hyperparatyreoidisme hos hunder

For det første oppstår primær hyperparatyreoidisme hos hunder når det er en endring i paratyreoideakjertlene. Den største konsekvensen av dette er utskillelsen av store menger PTH.

Hovedårsaken til primær hyperparatyreoidisme er tilstedeværelsen av en adenom (en godartet vekst). Men noen ganger kan det også være resultatet av karsinom (en kreftvekst) eller hyperplasi (forstørrelse av kjertlene). 

Hyperutskillelse av PTH gjør at kroppen gjenabsorberer kalsium fra forskjellige regioner rundt om i kroppen, og forårsaker hyperkalsemi.

I si tur leder hyperkalsemi til endringer i flere kroppsdeler, som i nyrene, nedre urinveier, hjertet, osv.

Sekundær hyperparatyreoidisme hos hunder

På den andre siden har man sekundær hyperparatyreoidisme, som har to undergrupper. Denne lidelsen er en homeostatisk respons utløst av lave nivåer av ionisert kalsium i blodet.

Sekundær hyperparatyreoidisme i nyrene oppstår som et resultat i minket plasmakonsentrasjon av kalsium. Dette leder til en høyere utskillelse av PTH, og økt glomerulær filtrering. 

Som en motsetning er næringsmessig sekundær hyperparatyreoidisme en metabolsk lidelser forårsaket av hyperutskillelse av PTH over en lang tidsperiode.

I begge tilfeller spiller kalsium en viktig rolle. Kalsium er en strukturell komponent i beinmasse og tenner, og er derfor et viktig mineral for kroppen.

Det har også en rekke andre bruksområder. For eksempel virker det som en intracellulær budbringer, og deltar i prosesser som blodkoagulering og sammentrekning av musklene.

Hvordan påvirker hyperparatyreoidisme hunder?

Generelt sett er det ganske sjelden at hunder lider av dette, og enda sjeldnere hos katter. Det påvirker vanligvis eldre dyr.

Prognosen vil variere avhengig av symptomene som dyret viser. Vanligere symptomer inkluderer: polyuri (økt mengde urin), inkontinens, muskelsvekkelse, oppkast eller skjelvinger. Prognosen blir verre dersom en dyrlege finner tilstedeværelsen av nyreproblemer.

Når det kommer til å diagnostisere hyperparatyreoidisme hos hunder, vil en veterinær først ta rutinemessige blodprøver. Dette lar dem bekrefte om dyret har denne lidelsen, og bestemme deres generelle helsetilstand. 

Veterinæren vil deretter gi en behandlingsplan avhengig av resultatene. Dersom de har oppdaget hyperkalsemi, vil de måtte starte behandlingen med én gang, selv om de ikke er sikre på den nøyaktige årsaken bak.

I tilfeller av svulster på paratyroideakjertlene, vil veterinæren mest sannsynlig foreslå to behandlingsplaner. Det første alternativet er å fjerne svulsten kirurgisk. De kan også foreslå en mindre invasiv behandling, som etanolablasjon. Størrelsen på svulsten vil diktere hvilket alternativ som er best. 

Etter operasjonen vil veterinæren følge med på kalsiumnivået i blodet. I noen tilfeller kan dyret utvikle hyperkalsemi etter operasjonen, og i det tilfellet vil de måtte bli behandlet med vitamin D og kalsium.

Det er viktig å være oppmerksom på at behandlingen vil variere etter som hvor alvorlig tilstanden er. Veterinæren vil fremfor alt kontrollere skader som kan ha oppstått på nyrene.