Planter som er farlige for katter

· 12. april 2019
Katter er svært uavhengige dyr og de vil tilbringe mye av sin tid utendørs. Som eiere vil det være vanskelig å kontrollere alle bevegelsene til vårt kjæledyr. Når det er sagt, vil det å vite hvilke planter som er farlige og eventuelt giftige for katter kunne redde dyret hvis vil skulle stå ovenfor en nødsituasjon.

De av oss som lever sammen med katter, vi er klar over hvor glade disse dyrene er i å tygge på og leke med planter. Det er ikke vanlig å komme over et hus som både har planter og en katt, og oppleve at disse plantene får være i fred. Når det er sagt, er det ikke alle planter som katter bør tygge på. Det finnes planter som er farlige for katter og som de ikke bør ha i munnen eller som de ikke bør tygge på.

Vi vil i denne artikkelen gi deg en liste over disse plantene. Hvis du har noen av disse i ditt hjem, bør du som en forholdsregel, sørge for at katten ikke har tilgang til disse.

De fleste planter som er farlige for katter vil vise de samme symptomene. Disse vil være smerter, oppkast eller diaré. Når du mistenker at katten din har kunnet blitt forgiftet av noen (enten det er snakk om en plante eller andre ting), bør du oppsøke en veterinær snarest. Du bør opplyse den sakskyndige om hva dyret kan ha fått i seg. Hvis veterinæren vet akkurat hvilken type gift eller substans som har skadet dyret, vil de raskt kunne gi en korrekt behandling. Og når man står overfor en nødssituasjon vil hvert minutt være avgjørende.

Sesongbaserte planter som er farlige for katter

Det finnes ulike planter som betyr at det snart er jul: grantrær, kristtorn og julestjerne. For noen år siden begynte det å dukke opp ulik informasjon i sosiale medier rundt juletider. Disse er ment å minne katteeiere på at denne planten, som til tross for å være vakker og tradisjonell, er giftig for katter. Bare ved å komme i kontakt med denne planten vil katter kunne oppleve irritasjoner på huden og i øynene. I tillegg til dette, hvis katten skulle vise seg å faktisk tygge på denne, vil dette fremprovosere oppkast, diaré og andre problemer som kan relateres til en forgiftning.

En rød katt tygger på en plante.

Kristtorn, som mange også vil forbinde med jul, er et annet eksempel på planter som er farlige for katter. Denne planten vil imidlertid kun være giftig hvis katten spiser bladene eller fruktene.

Stuekala, en høy og hvit blomst med en svært karakteristisk gul knopp, er også farlig for katter. Denne er ikke kun farlig hvis katten spiser denne, men den vil også kunne irritere huden og slimhinnene til katten.

Planter med blomster som er farlige for katter

Løkene til planter som tulipan, svibel osv, vil være noe giftige for dyr og personer. Katter og hunder som blir forgiftet av disse plantene vil vanligvis ha lekt med og utforsket disse løkene, gravd opp disse og deretter spist på disse.

Andre eksempler på planter som er farlige for katter og som i tillegg har blomster er azalea, hortensia og begonia.

Når det kommer til azalea vil hele planten være giftig for katter, men spesielt bladene. Hvis en katt får i seg deler av et blad vil dette kunne fremprovosere oppkast og diaré. Dette vil i tillegg kunne føre til anfall og neurologiske problemer.

En forgiftning som følge av begonia eller hortensia er ikke særlig vanlig og de har en tendens til å ikke være så alvorlige. Her er man imidlertid nødt til å være ekstra forsiktig med bladene og stilkene.

Vanlige planter som er farlige for katter

Det finnes andre planter som er vanlige å ha i hager og på balkonger som vil kunne være giftige. Et eksempel på dette er aloe vera. Denne planten har anerkjente og vanlige medisinske egenskaper, men de vil kunne fremprovosere irritasjon i slimhinnene. En vanlig plante er vindusblad. Alle delene av denne planten vil irritere katten og denne vil kunne forårsake en lammelse av tungen til katten.

Andre planter

Det finnes i tillegg til dette andre former for planter som, selv om disse ikke er så vanlige å ha i hjemmet, vil være svært farlige for katter.

En svart og hvit katt lukter på en grønn plante.

Revebjelle (digitalis purpurea) er svært farlig. Hele denne planten er giftig og den inneholder en substans som påvirker hjertet til katter. Denne vil kunne fremprovosere arytmi eller føre til at hjertet slår for sakte.

Hedera er en klatreplante som det er svært vanlig å finne i offentlige parker eller i naturen. Man vil kunne finne planter av denne typen klatrende på trær eller vegger. Hedera er giftig for alle dyr. Når disse kommer i kontakt med de små hårene som omringer stilkene vil dette fremprovosere irritasjoner og hevelser. Hvis dyr spiser disse, vil dette fremprovosere oppkast og vanskeligheter med å svelge.

Svartsøtvier er et annet eksempel på planter som er farlige for katter. Denne vil påvirke hele nervesystemet. Hvis katten spiser denne, vil dette fremprovosere nevrologiske problemer hos katten som ataksi eller døsighet.

Trær som tilhører planteslekten eukalyptus har blitt svært vanlige i store deler av Europa de siste årene. Lukten som disse skiller ut blir brukt i skyllemidler og i luftrensere. Hvis en katt spiser ett av disse bladene vil dette føre til at katten kaster opp. Dette vil også kunne føre til mage- og tarmproblemer, svakhet og en overflødig spyttproduksjon.

Kattemynte (nepeta cataria) er en plante de fleste katteelskere kjenner til. Denne planten fungerer som et form for narkotika og katten opplever en form for «tripp» hvis den lukter på denne eller stryker seg inntil denne. Etter et par timer vil denne rusen forsvinne og katten vil gå tilbake til sin vanlige sinnstilstand.

Man har ikke opplev alvorlige forgiftninger med kattemynte, men dette betyr ikke at dette ikke er en giftig plante for katter. Denne har en liknende effekt som andre planter i samme familie, som for eksempel peppermynte, mynte og vendelrot.

Noen viktige råd

Det finnes mange andre planter som er farlige for katter. Dette er kun en redusert liste over de vanligste plantene. Hvis du har de minste tvil om at kjæledyret ditt kan ha spist eller opphold seg i nærheten av noe som vil kunne skade dyret, bør du oppsøke en veterinær så raskt som overhodet mulig. Når det er sagt vil det alltid være bedre å forebygge enn å behandle. Hvis du er påpasselig med at katten ikke har tilgang til disse farlige plantene, vil du spare både deg og katten for unødvendig mye redsel.