Lær hvordan du kan redde en løshund med suksess

Skrevet og verifisert av advokat Francisco María García

Siste oppdatering: 22 desember, 2022

Hver dag ser vi forferdelige tilfeller av hunder på gatene som er så redde for folk at de ikke lar dem komme i nærheten. Vi vil hjelpe dem, men de vil ikke la oss. Dette er ikke bare en tilfeldighet, det er resultatet av den mishandlingen de har lidd av. I dag ønsker vi derfor å forklare hvordan du kan redde en løshund.

Å klappe en løshund

En løshund har definitivt lidd av et slags fysisk overgrep. Derfor er en hånd på toppen av hodet en større risiko enn en hånd under hodet. Hvis hunden har ørene permanent ned og ikke logrer med halen, er den stresset. Du må gi den tid. Mange mennesker mistolker disse bevegelsene med “underdanighet”. Men det løshunden hunden faktisk gjør er å beskytte ørene og forberede musklene til å forsvare seg eller løpe bort. Vi burde la hunden roe seg, slappe av i nakken og ørene, og logre med halen.

Retningslinjer for å lykkes med å nærme seg en løshund

• Det første du må gjøre er å få tak i et halsbånd og bånd, et teppe eller en gammel skjorte og hundemat. Vi trenger noe interessant som vi kan bruke for å komme nær hunden.
• Det neste vi må gjøre er å sette mat på trygg avstand, for så å trekke oss tilbake.
• Hvis vi ønsker å sette oss ned, bør vi gjøre det i nærheten av hunden, men samtidig på avstand.
• Med tålmodighet kan vi flytte maten nærmere og nærmere oss, helt til vi får dyret til å spise den.
• Disse løshundene er ikke vant til kjærlighet og kos. Tvert i mot forventer de alltid mishandling. Vi må derfor vente til han/hun lar oss gi mild fysisk kontakt.
• Hvis vi klarer å få på halsbåndet uten å snakke, mens vi koser og mater hunden, vil det bli en suksess. 
• Når vi har muligheten kan vi ta den med oss på offentlig transport, og dra dit vi må. Hvis huden er skadet grunnet infeksjon eller sykdom, er det lurt å dekke den med et teppe eller en gammel skjorte så vi ikke skader den.

Regler for å leve sammen med en tidligere løshund

• Så snart vi er hjemme begynner vi å gi hunden hjemmelaget mat. Kostholdet til løshunder er generelt rester som de finner. Derfor kan en plutselig overgang til hundemat forårsake dårlig fordøyelse.
• Deretter tilbyr vi vår nye venn en seng med et godt dekke. Gamle klær er nok.
• Så snart som mulig må vi ta med huden til veterinæren, så den kan få en ormekur og starte vaksinasjonsprogrammet eller få en behandlingsplan om den er syk.
• Hvis vi ikke har økonomiske midler kan vi alltid spørre om hjelp fra den nærmeste dyrebeskyttelsen, poste et innlegg med bilder på sosiale medier slik at dyreelskere kan hjelpe, eller koordinere med venner og folk generelt for å samle inn penger (f.eks. lotteri), for å finansiere behandlingen.
• Når veterinæren sier det, kan vi gi hunden et bad og ta den med til hundefrisør. 
• Gradvis vil vi venne den til å spise konsentrert hundemat. 
• Hvis dyret er under behandling, må vi vente til det er helt friskt før vi kan adoptere det bort. 
• Det aller beste er om dyret er sterilisert eller kastrert når det blir overlatt til den nye familien. Hvis dette ikke er mulig skal det legges ved et dokument som gir familien en forpliktelse til å kastrere dyret for å forhindre flere løsdyr i fremtiden.

Hvis vi velger å adoptere bort dyret, vil stegene være:

• Bilder. Ta forskjellige bilder der du kan se hunden tydelig.
• Beskrivelse. Bruk noen dager for å bli kjent med din nye venn, og deretter beskriver du hans/hennes personlighet og atferd. 
• Kastrering/sterilisering. Dette er grunnleggende. Ellers kan vi ikke forsikre oss om at den nye eieren vil gjøre det.
• Sprer nyheten. Legg det ut på alle stedene du kan. Vi benytter mange sider, fora, sosiale medier, etc. i tillegg til å dele hundens beskrivelse med venner, familie og hundehjem, foreninger og grupper dedikert til adopsjoner, etc.
• Krav vi må be om. Før du går gjennom med en adopsjon, er det forskjellige prosedyrer. Avhengig av området eller landet du er i, endres reglene og rådgivning er nødvendig.
• Vit hvor hunden skal være. Når en søknad er mottatt, må vi sørge for å besøke stedet og miljøet der dyret skal være. Det er ideelt å besøke det nå og da for å sjekke at dets nye liv er det vi ønsket for ham eller henne.