Hundens fordøyelsessystem: Hvordan virker det?

Hunden og hundens fordøyelsessystem... Kan de takle all slags mat?
Hundens fordøyelsessystem: Hvordan virker det?
Ana Díaz Maqueda

Skrevet og verifisert av biologen Ana Díaz Maqueda.

Siste oppdatering: 27 desember, 2022

Nå for tiden bor hunder inne i hjemmet og vi burde fôre dem med det som er laget spesielt for dem. Men i mange tilfeller ender vi opp med å gi dem andre typer mat også. Mange av disse matvarene er laget for mennesker. Spørsmålet er: Kan hundens fordøyelsessystem takle denne typen mat?

Det kan virke som om hunder kan spise alt mulig som du legger foran dem. Sannheten er likevel at dette kan lede til problemer med lever og nyrer, som du ikke umiddelbart assosierer med kostholdet.

Hvordan er hundens fordøyelsessystem?

Hundens fordøyelsessystem er hovedsakelig laget for å spise kjøtt. Det begynner med en fordøyelseskanal som starter i munnen og deretter går ned mot spiserøret, magen, tynntarm og tykktarm. Og så har vi organene som hjelper med å prosessere maten, som leveren, bukspyttkjertelen og galleblæren.

På et makroskopisk nivå kan du kanskje ikke se store forskjeller fra vårt eget fordøyelsessystem. Men det finnes noen viktige forskjeller. For det første har hunder åpenbart annerledes tenner. Fordøyelseskanalen deres er ikke samme lengde (proporsjonalt) heller, spesielt når det gjelder tynntarmen.

Alle voksne hunder har samme antall og typer tenner – totalt 42 stykker. Det er:

  • 12 fortenner
  • 4 hjørnetenner
  • 16 kinntenner
  • 10 jeksler
Hundens fordøyelsessystem består blant annet av andre tenner enn hos oss.

Hundens kjever

Selv med samme antall tenner, kan bittet deres variere. For eksempel lukker noen hunder munnen sin med tennene sine i en slags knipetang, noe som betyr at fortennene møter hverandre. Andre hunder igjen tygger mens den indre kanten av de øvre fortennene rører ved de ytre kantene av de nedre fortennene.

I noen tilfeller stikker det nedre kjevebenet ut lenger enn det øvre kjevebenet, også kalt prognati. Dette er veldig vanlig hos boxere og bulldoger. Man kan også se den motsatte versjonen hos noen hunder, der det nedre kjevebenet er lenger inn enn det øvre kjevebenet – dette er kjent som retrognati. Dette blir alltid ansett som en defekt.

Når den går nedover fordøyelseskanalen, går maten gjennom spiserøret og ned i magen. De indre veggene i dette organet har store folder som kan hjelpe med å kverne maten når den kommer fra munnen. Maten kommer hovedsakelig ned i hele biter, ettersom hunder ikke tygger maten godt.

Enda lengre ned i tarmene finnes det mange enzymer som hjelper med å kjemisk fordøye maten. Noen nylige undersøkelser har funnet at mange hunderaser har høyere konsentrasjon av enzymer som hjelper dem med å fordøye karbohydrater bedre enn andre raser. De har alle de riktige enzymene for å fordøye protein.

Illustrasjon over hundens fordøyelsessystem.

Hunder har også veldig korte tarmer. Dette er faktisk typisk for kjøttetere, selv om visse hunderaser har lengre tarmer enn andre. Tarmfloraen man finner hos hunder er også typisk for kjøttetende arter.

Er hunder kjøttetere eller altetere?

Dersom du ser på ingrediensene til enhver kommersiell hundemat, vil du se at de har forskjellige komponenter. De pleier å ha alt fra kjøtt til forskjellige typer korn og bønner. 

Det, kombinert med det faktum at hunder generelt spiser hva enn du legger foran dem, kan gjøre at du tror de er altetende, men det er de ikke. Hunder er mer nøyaktig fakultative kjøttetere. Dette betyr at de burde ideelt sett ha et kosthold bestående av kjøtt, men kan overleve på et altetende kosthold også.

Hundens fordøyelsessystem vitner om at de er kjøttetere.

Det ligger altså i hundens natur å være kjøtteter. Her er noen få grunner til det:

  • Tarmene deres er veldig korte, alt fra 180 – 450 cm. Forskjeller har mye å gjøre med rasen, men det er viktig at du husker på dette. Lengden av tarmene, deres gjennomtrengelighet for næringsstoffer, og bakteriene i dem kan variere. Altetende dyr, som mennesker, har 480 – 700 cm lange tarmer.
  • Hunder har veldig skarpe tenner. Hjørnetennene deres hjelper dem med å rive maten fra hverandre og de spisse jekslene deres deler dem i mindre biter slik at de kan gå ned spiserøret lettere.
  • Tarmbakteriene til kjøttetere er veldig forskjellig fra planteetere og altetere. Bakteriene i tarmene kan hjelpe med å fermentere visse næringsstoffer som karbohydrater. Hunder på sin side, har vanskeligheter for å fermentere karbohydrater. 
  • Dyrs hjernefunksjoner er hovedsakelig takket være glukosen de får fra fordøyelse av karbohydrater. Så hunder har faktisk forskjellige metabolske kanaler som lar dem produsere karbohydrater fra protein.

Så dersom hunder ikke er altetere, hvordan kan de da fordøye plantebasert mat?

Epigenetikk: Hvilken rolle spiller dette i hundens fordøyelsessystem?

Det burde ved dette tidspunktet være klart at hunder i bunn og grunn er kjøttetere. Men i dette tilfellet, hvorfor kan de da fordøye annen mat enn kjøtt?

For å forklare dette, må du forstå konseptet bak epigenetikk. Dette begrepet har å gjøre med måten omgivelsene våre kan påvirke de faktiske genene våre. Et enkelt eksempel på dette, er hvordan skilpadder er født både som hanner og hunner, avhengig av temperaturen i området de befinner seg i.

Noe lignende har skjedd med hunder, men over en mye lengre tidsperiode. Vi snakker om mer enn 10 000 år. Ettersom vi har temmet dem, og spesielt i starten, har hunder blir fôret med “restemat”.

Det har lagt mye press på fordøyelsessystemet deres som leder til endringer i hvordan de syntetiserer enzymene de trenger for å fordøye næringsstoffer. Det har hjulpet dem med å tilpasse seg overlevelse på et mer variert kosthold. Dette er grunnen til at de nå for tiden kan fordøye mange plantebaserte matvarer. Dette er også grunnen til at de er fakultative kjøttetere.

Så, føler du at du kjenner din hunds kropp bedre nå? Vi håper vi har hjulpet deg med dette, og forhåpentligvis kan du bruke denne kunnskapen på din hunds kosthold!


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • Landecker, H. (2011). Food as exposure: Nutritional epigenetics and the new metabolism. BioSocieties, 6(2), 167-194.
  • Marge Chandler. (2018). GUÍA EN FISIOPATOLOGÍA GASTROINTESTINAL DEL PERRO Y EL GATO. Parte 1. Funcionamiento y estructura del sistema gastrointestinal. Affinity Vets.
  • Mercer, L. P. (2013). Nutritional Epigenetics. Journal of Nutritional Health & Food Science.
  • Weber, M. P., Biourge, V. C., & Nguyen, P. G. (2017). Digestive sensitivity varies according to size of dogs: a review. Journal of animal physiology and animal nutrition, 101(1), 1-9.

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.