Ulike typer krabber: deres karakteristikker, atferd og reproduksjon

Når du går på stranden, vil du ganske ofte se bobler i sanden som ser ut til å komme fra bakken. Lokalbefolkningen kan fortelle deg at det er krabber som puster, men ingenting kan være lenger fra sannheten. Egentlig skyldes dette “sandskummet” luftstrømmen gjennom kapillærene, noe som ikke har noe med krabber å gjøre. Uansett, vi skal fortelle deg om forskjellige typer krabber i dag, så fortsett å lese!

Mange myter og forforståelser har blitt skapt med tanke på krabber, ettersom disse virvelløse dyrene er unnvikende og det ofte er vanskelig å observere dem. Her vil vi fortelle deg alt du trenger å vite om ordenen Decapoder og deres representanter.

Typer krabber og deres karakteristikker

Innen gruppen metazoer er det en generell klassifisering mellom virveldyr og virvelløse dyr. Førstnevnte har et indre skjelett, mens sistnevnte har et ytre skjelett. Krabber er en del av virvelløse gruppen, ettersom de har et eksoskjelett fra kitin som kan sees med det blotte øye.

På den annen side, når det gjelder å taksonomisk klassifisere dem, er de fleste – men ikke alle – krabber inkludert i gruppen Brachyura. Når vi snakker om dens karakteristikker, kan vi nevne følgende som det mest slående:

1. Dagaktive decapoder: Antall bein og deres type aktivitet er vanlige klassifiseringer. Siden denne gruppen har 5 par ben, kalles dens medlemmer derfor for tifotkreps.
2. Omnivore leddyr: De er altetende, og kostholdet er veldig variert. Men hvis du gir dem et valg, vil de alltid velge reker, da dette ser ut til å være deres favorittmat. Men under normale omstendigheter er kostholdet deres avhengig av både tilgjengeligheten av ressurser og krabbearten. Disse virvelløse dyrene lever vanligvis av alger, andre virvelløse dyr, fisk, sopp, bakterier eller detritus.
3. Seksuell dimorfisme: Hanner er vanligvis større enn hunner, selv om dette ikke er det eneste slående trekket mellom kjønnene. For eksempel trenger ikke klørne å være symmetriske, som de for vinkekrabber, som tilhører slekten Uca. Klørne er ujevne hos hanner og er tilpasset de forskjellige aktivitetene i deres daglige liv.
4. De har et flerfarget skall: Avhengig av krabbearten, vil skallet vise forskjellige nyanser eller til og med mønstre, alt påvirket av habitatet. Av denne grunn er krabber ikke bare røde som vi kanskje tror; de har nyanser av blått, grønt, gult, brunt og mange andre farger.

Typer krabber

Krabber kan klassifiseres på flere måter, enten ved å se på størrelsen, forholdene i deres habitat eller andre. Nedenfor er to av klassifiseringene – selv om de ikke trenger å være de vanligste.

1. Etter størrelse: To motsatte tilfeller er Pinnotheres pisum eller ertekrabber – på rundt én centimeter – og Macrocheira kaempferi, eller japansk edderkoppkrabbe eller kjempekrabbe, som kan nå 20 kilo i vekt og opptil 4 meter i lengde.
2. Habitat: De fleste krabber lever i havet, mens andre lever i ferskvann. Selv om de også bruker mye tid på land, vil de ikke komme mer enn 5 kilometer fra kysten. Dette resulterer i en klar differensiering mellom kreps og sjøkrabbe.

Atferd og reproduksjon

Zoologer som har studert denne gruppen har observert at krabber er veldig dynamiske dyr. I tillegg er de kjennetegnet av sin komplekse atferd, noen av dem er kanskje ikke så godt kjent. Vi viser deg fem eksempler på dette.

1. Noen krabber går sidelengs

Når vi forestiller oss hvordan en krabbe går, visualiserer vi vanligvis dyret går til den ene siden. Noen krabbearter har imidlertid endret denne atferden: De går fremover eller bakover. Overraskende nok er andre i stand til å klatre i trær. Dette er tilfellet med kokoskrabben (Birgus latro), som klatrer opp kokostrærne for å gi seg selv en viktig mat i kosten: kokosnøtter.

2. De viser aggressiv atferd

Når det gjelder å fange oppmerksomheten til en hunn, viser hanner aggressiv atferd. Normalt nedkjemper de hverandre for retten til å pare seg med hunner. Imidlertid gjør de det også for å velge de beste hulene. I dem tar krabbene tilflukt og gjemmer seg for fiendene sine: sjøfugler, fisk, blekkspruter og oter.

3. De er ikke gode svømmere

Det er en generell oppfatning at når de lever i vann, må disse decapodene være gode svømmere. Dette er ikke alltid tilfelle, enten de befinner seg på stranden, ved kysten, på bunnen av havet eller i innsjøer og elver, krabber beveger seg ved å gå. Det er imidlertid noen unntak, for eksempel familiene Portunidae og Matutidae.

4. Klørne er dens viktigste kommunikative element

Krabbenes kommunikasjonsmekanismer følger komplekse mønstre, og klørne deres fremstår som et grunnleggende element. Takket være dem skaper de lyder som minner om trommer. Noen ganger vinker de med dem også, med det formål å skremme motstanderne.

5. I paringsperioden samarbeider de fullt ut

Krabber samarbeider fullt ut i paringssesongen. Hovedsakelig har de ansvaret for mattilførselen, samt beskyttelsen av familiegruppen sin. Sistnevnte inkluderer å finne et passende sted å slippe eggene.

Kort sagt, det finnes mange typer krabber, og de er delt inn i forskjellige familier, slekter og arter. Innenfor denne gruppen, kan du finne arter som har navn som virkelig fange din oppmerksomhet, slik som vampyrkrabber (Geosesarma sp.) eller krabben du kan se på det første bildet, Cardisoma armatum.

Imidlertid er det også mange andre mindre fargerike – for eksempel strandkrabbe (Carcinus maenas) som er den vanligste i Norge – men som har en vesentlig funksjon for økosystemet. Disse virvelløse dyrene er en del av den midtre delen av mange næringskjeder, og det er derfor viktig å passe på dem for å sikre at marine miljøer ikke kollapser.