Sjøveps: Kjennetegn og habitat

Sjøveps, også kjent som Chironex fleckeri eller kubemaneter, lever i australske og sørøstasiatiske farvann. Det finnes nesten 200 kjente manetearter som svømmer i klodens hav.

Mens mange maneter faktisk er ufarlige, tror forskere at sjøveps er det giftigste havdyret som er oppdaget så langt. Giften er så kraftig at de som har blitt stukket av dem, sier at de har gått gjennom så uhyggelige smerter at det sjokkerte og lamslo dem, allerede før den tok full effekt.

I tillegg til giften sin, er kubemanetene nesten usynlige, noe som gjør dem vanskelige å oppdage. Videre er den aktiv på dagtid og foretrekker å jakte på grunt vann. Det øker sjansene for at det kommer i kontakt med intetanende svømmere.

Fysisk beskrivelse

Navnet som ble gitt dem i Australia, kubemanet, kommer fra kubeformen på klokkene deres. Kroppene deres er halvgjennomsiktige og har en tendens til å måle mellom 16 og 24 cm. Imidlertid kan kroppsdiameteren være opptil cirka 35 cm.

Tentaklene deres henger fra hvert hjørne, og hver side kan holde opptil 15 tentakler, hver omtrent 3 meter lange. Sjøveps er lysblå og veldig vanskelig å se, selv i klart sjøvann. I årevis har denne egenskapen hindret oss i å vite hva som var årsaken at mennesker fikk så fryktelige smerter, ofte etterfulgt av død.

Hver tentakel inneholder millioner av nematocyster, mikroskopiske kroker der gift blir lagret og distribuert. Sjøveps har sanseorganer som inkluderer 24 øyne, men de har ikke hjerner.

Reproduksjonsvaner

Hver vår samles sjøveps for å gyte i elver eller andre lignende vannmasser. De finner en partner i ferskvann, og der slipper de egg eller sæd, avhengig av kjønn, direkte i vannet. Når befruktning skjer, fester planula (larven) seg til en hard overflate og blir en liten polypp.

Polyppene er små. De måler fra 1 til 2 millimeter lange og ser ut som en levende ball med to tentakler. De bruker tentaklene til å feste seg til steiner eller andre overflater der de ikke vil bli eksponert, som en sprekk i steinene, eller under steinene.

Når polyppen er ferdig spiret, blir den til en ungmanet. Ungmaneten vokser til den er kjønnsmoden, og forflytter seg fra elven til sjøen. Der fortsetter manetene å vokse til de når full størrelse: fra 16 til 24 cm i diameter.

En moden sjøveps dør kort tid etter å ha frigitt sæd, og griper ikke inn i oppveksten til avkommet. På grunn av dette tror forskere at kubemaneter lever i et snaut år.

Atferden til sjøveps

Kubemaneter har flere atferdstrekk som skiller dem fra andre maneter. Spesielt kan sjøveps svømme aktivt, mens de fleste andre arter flyter, og blir ført av strømmen.

En annen forskjell er at sjøveps hviler på bunnen av havet og ikke beveger seg med mindre noen forstyrrer dem. Forskere mener at denne hvilefasen hjelper dem med å kompensere for energien de bruker mens de svømmer aktivt. De svømmer vanligvis saktere på dagtid, noe som sannsynligvis er fordi de jakter eller konsumerer byttet sitt.

I løpet av veldig aktive dønningsesonger synker de ned på dypt vann til sjøen roer seg. Stikking av mennesker skjer ufrivillig, og kan være dødelig. Forskere anslår at hovedofrene er barn og unge voksne.

Sjøvepsens habitat

Den lever hovedsakelig i havene på det australske kontinentet og i Sørøst-Asia. De lever i deler av Det indiske hav, Stillehavet og Great Barrier Reef. Sjøveps lever også i havet utenfor Australias vestkyst.

Mennesker har stort sett blitt stukket i det havvannet i Queensland, på Australias østkyst. Forskere mener at sjøvepsen også kan være ansvarlig for stikk rapportert nær Filippinene.