Karakteristikkene til fire typer skorpioner

Dagens artikkel handler om fire typer skorpioner. Disse dyrene tilhører rekken leddyr og er enkle å identifisere ved deres store klør og en hale som ender i en brodd som inneholder gift. Ja, noen av dem kan skade et menneske, men de kaster sjelden bort denne verdifulle ressursen på oss.

Det er en stor variasjon i skorpiongruppen, da det finnes mer enn 2000 forskjellige arter, og de varierer på en skala fra mindre enn 10 mm til mer enn 20 cm i lengde. Finn ut mer om variasjonene innen denne ordenen i de påfølgende linjene.

Hvordan identifisere ulike typer skorpioner?

Merk først at skorpioner ikke er insekter, de tilhører klassen edderkoppdyr. De er en gruppe langstrakte virvelløse dyr dekket av et sterkt kitinskjelett.

Kroppene deres har to store segmenter, prosoma og opisthosoma. I sin tur har det første seks segmenter og inkluderer hodet, chelicerer eller munndeler, pedipalper eller klør og ben. Tilsvarende har opisthosoma tretten segmenter som er sammenføyd. Organene ligger i denne delen, som ender i brodden.

Klørne eller pedipalpene er de viktigste karakteristikkene til disse dyrene, sammen med den spisse halen:

• Pedipalpene, som resten av kroppsområdene, er også segmentert. Klørne er de to siste segmentene og har både klypende og sensoriske funksjoner.
• Det siste segmentet av halen består av en giftkjertel og brodden, som skorpionen overfører giften fra kjertelen til.

Leveområdene til ulike typer skorpioner

Skorpioner lever over hele planeten, men det finnes forskjellige arter i hvert område. De lever vanligvis i sandete eller steinete terreng, selv om det er et mindretall som lever rundt trær.

Det finnes omtrent 20 skorpion-familier, men Buthidae er den mest tallrike. Den har over 800 arter, og dette er de fire mest kjente typene.

1. Hottentotta tamulus

Dette er en liten skorpion som lever i noen områder i India, Pakistan og Nepal. De blir ikke mer enn én cm lange og er mørkeoransje med litt grå. Dette dyret regnes som den giftigste skorpionarten i verden på grunn av dens kraftige gift og antallet dødsofre årlig.

2. Pandinus imperator

Denne typen skorpion lever i ørkener og tropiske skoger i Vest-Afrika. Dem er en av de største skorpionene i verden og måler omtrent 21 cm; den er skinnende svart i fargen.

Arten er så populær i kjæledyrhandelen som fanger ville eksemplarer at de ikke er en del av CITES-konvensjonen. Stikket er ikke så skadelig, faktisk ligner effektene på stikket fra en bie.

3. Scorpio maurus

Dette en lysegul skorpion som måler ca 7,5 cm i lengde og lever i ørkenområder der den graver tunneler som er over 3 meter dype. Dette er grunnen til at den foretrekker et mørkt og fuktig miljø. Dens stikk er ganske smertefullt, men ikke dødelig for friske mennesker.

4. Androctonus australis

Denne skorpionen har en tykk hale, selv om resten av kroppen også har et klumpete utseende. Det er en mellomstor skorpion, omtrent 10 cm lang og gul i fargen. Den gjemmer seg under steinene i ørkenområdene i Nord-Afrika og til og med mellom mursteinene i bygninger. Stikket kan være dødelig, så mennesker ikke skal forstyrre dem.

De mest bemerkelsesverdige karakteristikkene til de fire nevnte typer skorpioner

Skorpioner har også andre fremragende karakteristikker. De har et særskilt kamformet organ kalt pecten som de utforsker terrenget med og gjenkjenner eksemplarer av det motsatte kjønn. Du kan identifisere forskjellige skorpionarter ved hjelp av pecten.

Sansehår (trichobothrier), som også er til stede hos andre edderkoppdyrarter, er sanseorganer som disse dyrene kan lokalisere sitt bytte med.

En annen særegenhet hos skorpioner er deres fluorescens under ultrafiolett lys. Denne karakterisitkken er en form for solbeskyttelse ettersom skorpioner utviklet seg fra havlevende dyr.

Disse solitære, nattaktive dyrene produserer gift, og de forbeholder det til forsvar og predasjon.

Det store flertallet av skorpiongifter er ufarlig for mennesker, selv om det finnes noen dødelig farlige arter. Skorpiongift inneholder forskjellige kjemiske stoffer, som varierer etter art og hvis effekter er svært forskjellige. Dette er fordi deres toksisitet ikke er størrelsesrelatert.

Giften til mange arter undersøkes i medisin for potensialet til å behandle sykdommer som kreft. Dermed finnes det nå noen kilder takket være studier av disse leddyrene.