Alt om døve møll og akustisk kamuflasje

Skrevet og verifisert av biokjemi Luz Eduviges Thomas-Romero

Siste oppdatering: 22 desember, 2022

Ifølge forskere finnes det arter av både hørende og døve møll. Hos disse virvelløse dyrene er hørsel et trekk som gjør at de kan unngå sin største fiende: flaggermus.

Derfor har det vært forsket på hvordan døve møll unngår rovdyr. Vil du vite mer om dette fascinerende fenomenet? Fortsett å lese!

Hvordan fungerer ekkolokalisering og hvordan unngår de det?

For det første er det viktig å merke seg at flaggermus oppdager byttet sitt ved å sende ut lydbølger og motta ekkoet av dette signalet fra faste gjenstander. Hvis materialet som “spretter bølgene” beveger seg, som tilfellet er for møll i flukt, vil de resulterende signalene bevege seg i frekvens.

Dermed lar endringene i disse bølgene flaggermusen oppdage hastigheten på byttet. Dette er også nyttig i den menneskelige verden, ettersom vi bruker radiobølger fordi de kan reise lange avstander i luften, selv i nærvær av tåke eller nedbør.

Det er viktig å understreke at mennesker ikke kan høre ultralydene som sendes av ekkolokaliserende flaggermus. Imidlertid er noen insekter, som møll, biller og sirisser, i stand til det. Når et insekt hører rovdyret, kan det unngå det, for eksempel ved å fly i sikksakk eller spiral. Ved å gjøre det kan de unngå å bli byttedyr for flaggermus.

Kort sagt, mens mange nattaktive insekter – inkludert møllarter – utviklet seg til å høre ultralydsignaler fra flaggermus, gjorde andre ikke det, som døve møll. Hvordan overlever de da rovdyrene som forfølger dem?

Døve møll har en annen strategi

Ekspertentomologer har identifisert rømningsstrategien til to arter av døve møll, Antherina suraka og prometeusspinner (Callosamia promethea). Forskerne fant ut at disse døve møllene bruker støydempende skjell på kroppen for å unngå oppdagelse av rovdyr.

De fant også at disse hårlignende vekstene kan absorbere opptil 85 % av lydbølgene som flaggermusene utsender. På denne måten fungerer disse strukturene som et slags biologisk skjult belegg.

Den akustiske kamuflasjen

Akkurat som visuell kamuflasje gjør ting vanskelig å se, gjør akustisk kamuflasje møllen vanskelig å oppdage med ekkolokalisering. Selv om møll og sommerfugler har lignende vinger, er de fleste sommerfugler aktive om dagen og møter ikke trusselen fra flaggermuspredasjon.

På den annen side har møll som har nattaktive vaner skjell på kroppen og rundt vingeleddene, som er tykkere og tettere enn sommerfugler.

Skjellene til møllen ligner på en pels og absorberer lyd. I denne forstand er skjellene som utgjør dette biologiske plagget strukturert på et mikroskopisk nivå, slik at de vibrerer ved de rette frekvensene for å absorbere ultralydbølgene som flaggermus sender ut.

Mennesker kan hente inspirasjon fra døve møll

Flere forskere på døve møll viste at skjellene på kroppene til døve arter var strukturelt lik fibrene som ble brukt i den kommersielt tilgjengelige lydisoleringsteknologien. Dermed kan flere studier bidra til utvikling av biomimetiske materialer fra disse skjellene.

Dette kan bidra til utformingen av bedre absorberende og tynnere støykontrollinnretninger. Av denne grunn er det mulig at forskere i fremtiden kan bli inspirert av disse møllene til å utvikle bredbåndslyd- og multidireksjonelle ultralyd-absorberere.