Morsinstinkt hos løvinner

Skrevet og verifisert av biokjemi Luz Eduviges Thomas-Romero

Siste oppdatering: 27 desember, 2022

I dag er overlevelsen til store kattedyr en stor utfordring på grunn av ødeleggelse av habitat, krypskyting og klimaendringer. Heldigvis har naturen gitt løvinner intelligens, allsidighet og morsinstinkt som er nødvendig for å lage strategier for å beskytte ungene sine.

Det er få dyr som er mer viet til avkommet sitt enn løvinner. Som et født rovdyr er dette et dedikert, modig pattedyr med uvanlig utholdenhet. Hvis du vil vite mer om løvinnenes oppførsel i naturen, kan du lese videre.

Morsinstinkt og beskyttelsesstrategi hos løvinner

I naturen kan en løvinne i løpetid pare seg med forskjellige hanner fra flokken. Det kan virke overraskende, med det er vanlig at den i gjennomsnitt får unger mellom 20 og 40 ganger. Dette kan være den tidligste strategien for å beskytte ungene sine: paring med flere hanner.

Paring med forskjellige hanner sikrer avkommets genetiske variabilitet. Dette er viktig fordi ungedrap er vanlig i flokken, for eksempel i tilfelle der den dominerende hannen blir erstattet. I dette scenariet er avkommets genetiske variasjon gunstig for deres overlevelse i flokken.

Den andre strategien til løvinnen er å time drektigheten sammen. Dette tilrettelegger for å oppfostre ungene sammen, og forbedrer sjansene for avkommets overlevelse.

Løvinner gjemmer ungene sine de første to månedene

Rundt fødselstid ser løvinner etter en hule langt fra flokken for å skjule ungene sine. Vanligvis kan kullet ha opptil 4 unger.

Det er bemerkelsesverdig hvor hjelpeløse ungene er de første dagene i livet: de er blinde til de er 3-11 dager gamle. Takket være deres intelligente morsinstinkt introduserer løvinner dem for flokken først når de er omtrent 8 uker gamle. Mens de er i skjul, vil løvinnen skifte hule annenhver uke.

I løpet av denne perioden er rovdyrene som dreper flest unger hyener, sjakaler, elefanter og bøffel.

Løvinner er utelukkende dedikert til å oppdra ungene sine

Den gjennomsnittlige drektighetsperioden til en løvinne er mellom 105 og 110 dager. Etter fødselen er hunner vanligvis ikke villige til å pare seg før ungene vokser opp og blir uavhengige.

Av denne grunn kan perioden mellom fødsler strekke seg opptil 3 år når løvinner lever i sitt naturlige miljø. I fangenskap kan tiden reduseres til 1 år. Amming av ungene varer i omtrent 8 måneder.

Barnehage er nøkkelen for den arbeidende løvinnen

Som nevnt ovenfor føder hunner fra samme flokken ungene sine omtrent samtidig. Dette fremmer etableringen av et felles nettverk for omsorg, beskyttelse og fôring av avkom.

Takket være denne ordningen vil løvinner fra samme flokk ofte amme andres unger. Hvis aldersforskjellen mellom ungene overstiger 3 måneder, vil imidlertid ammende løvinner ikke akseptere yngre unger.

Atferdsforskere mener dette skyldes ammingens kommunitaritet. Eldre, sterkere unger vil konsumere mer melk og la yngre unger sulte i hjel.

Løvinners hengivenhet kan være verdiløs da de fleste unger ikke overlever

De tøffe forholdene i naturen betyr at 40 % til 80 % av ungene dør i sitt første leveår. De to hovedårsakene er mangel på mat og angrep fra inntrengere.

Vanligvis er inntrengere hannlige løver utvist fra en annen flokk som leter etter hunner. Når de finner en flokk, må de først bekjempe de eksisterende hannene. Hvis de vinner, vil koalisjonen av inntrengere drepe ungene.

Ifølge eksperter er formålet med å drepe unger å gjøre hunner tilgjengelig raskere, og å sikre overføring av genene til de angripende hannene. Løvinner vil imidlertid kjempe til døden for å beskytte ungene sine. Det er vanlig at mødre forsvarer seg i grupper.

Morsinstinkt hos løvinner forhindrer ungedrap

Blant afrikanske løver praktiseres ungedrap av invaderende hanner som søker å få midlertidige, men eksklusive paringsrettigheter over en gruppe hunner.

Voksne asiatiske løver – som bor i skogene i Gir, India – lever imidlertid i grupper av ett kjønn som hovedsakelig samhandler for paringsformål. Nylig avslørte en oppfølgingsstudie av 70 voksne asiatiske løver en annen organisasjonsform:

• Hunngrupper – 9 analyserte – brukte eksklusive territorier, mens hannlige territorier – 11 koalisjoner – overlappet i områder med intens hunnlig bruk.
• Grupper samhandler i paringshendelser (n = 76). I disse hendelsene parer hunner seg med flere rivaliserende koalisjoner før de blir drektige.
• Som et resultat var koalisjoner av nabohanner, selv om de var fiendtlige overfor hverandre, tolerante overfor kullene da farskapet ikke var åpenbart. Dette systemet ser ut til å redusere ungedrap. I tillegg diversifiserer det sannsynligvis kullenes farslinjer.

Denne studien fremhever atferdsmessig plastisitet på etologisk nivå hos samme art som lever i regioner med annen ressurstilgjengelighet. Tross alt er målet å opprettholde en balanse mellom genetisk variabilitet og spedbarnsdødelighet.

Som sett er løvinner noen av de mest dedikerte mødrene i hele dyreriket. Naturen slutter uten tvil aldri å overraske oss, da noe av deres oppførsel er enda mer sofistikert enn menneskene selv.