Koalaen er en mester i å tilpasse seg miljøet sitt

Skrevet og verifisert av biokjemi Luz Eduviges Thomas-Romero

Siste oppdatering: 21 desember, 2022

Koalaen (Phascolarctos cinereus) er et pungdyr vi alltid forbinder med hjemlandet dens, Australia. Det vitenskapelige navnet på denne primitive skapningen betyr “askegrå pungbjørn”.

Koala er den siste levende arten i Phascolarctidae-familien, pungdyr som ble utryddet for millioner av år siden. Faktisk er den eneste nærmeste levende slektningen vombat (Vombatidae-familien). Sammen med andre utdøde familier, utgjør de den reduserte underordenen Vombatiformes.

Et enestående pattedyr

Det er interessant å vite at ordet koala på opprinnelig språk betyr “ikke vann”. Dette tyder på at dette dyret ikke beveger seg for å lete etter vannkilder. Dermed antas det at dyret får alt vannet det trenger fra eukalyptusbladene det spiser.

Det å spise eukalyptus var uten tvil en overlevelsesstrategi, ettersom koalaen ikke ville måtte konkurrere med andre dyr om mat. Imidlertid gjør de samme tilpasningene som gjorde at den kunne overleve med denne maten, denne arten sårbar i dag.

Dette er fordi eukalyptusskogene er oppbrukt. Derfor er forståelse for og avsløring av de spesielle behovene til koalaen et skritt i bevaringsarbeidet deres.

Eukalyptusblader, et veldig spesifikt kosthold for koalaen

Gjennom evolusjonen begynte koalaen å leve på et kosthold nesten utelukkende basert på eukalyptusblader. Dette er karakteristisk fordi de av de 600 eukalyptusartene som vokser i utbredelseområdet deres, bare spiser omtrent 30 av dem.

Fra et ernæringsmessig synspunkt er eukalyptusblader dårlig mat, rikt på fiber og lite nitrogen. En viktig tilpasning denne arten gjorde for å kunne fordøye rundt 3 kg eukalyptusblader daglig, er å ha en svært utviklet tarmdel, blindtarmen.

Dette segmentet er omtrent seks meter langt, noe som er mye lengre enn de to centimeter det måler hos mennesker. Takket være denne omfattende blindtarmen har de økt mikrobiell fermenteringskapasitet, noe som forbedrer næringsopptaket. Dessuten utnytter blindtarmen vannet bladene inneholder.

Tilpasning til toksisitet

Det er en grunn til at ikke mange dyr spiser eukalyptus. Det er en plante rik på tanniner og andre svært giftige forbindelser (terpener, for eksempel), som også er flyktige forbindelser som gir en karakteristisk lukt.

For å dra nytte av eukalyptusblader som mat utviklet koalaen flere strategier:

• Ideelt spytt. Det inneholder proteiner som binder seg til tanninene og hindrer deres effekt.
• En spesialisert luktesans. Koalaer lukter nesten alltid nøye på maten før de spiser den. Etter at eksperter hadde sekvensert koala-genomet, fant de ut at dette dyret har flere olfaktoriske reseptorgener sammenlignet med andre arter.
• Sensitiv gane. De identifiserte også en utvidelse av de vomeronasale reseptorgenene (klasse 1) (V1Rs), noe som samsvarer med økt evne til å oppdage giftige plantesekundære metabolitter ved å smake på dem.

Tarmbakterier er nøkkelen til å leve av eukalyptusblader

Ammeperioden hos koalaer er på 12 måneder. Etter rundt et halvt år begynner moren å forberede ungen på eukalyptuskostholdet. Dermed prefordøyer moren bladene og produserer en fekal materie kjent som “pap” som ungen spiser direkte fra kloakken.

Sammensetningen av denne papen er veldig forskjellig fra vanlig avføring, og ligner mer på innholdet i blidtarmen. Faktisk har den en høy konsentrasjon av bakteriene som lever i den. Ungen spiser på denne papen i omtrent en måned; eksperter anser det som et overgangskosthold for at det skal kunne fordøye det voksne kostholdet på egenhånd.

Når den er født, inneholder ikke tarmene til koalaen disse bakteriene. Uten dem ville den ikke vært i stand til å hente ut nok næringsstoffer fra planter.

Koalaen vet å utnytte vann

I følge koala-atferdsstudier har eksperter slått fast at fuktigheten eukalyptusblader inneholder er dette dyrets viktigste vannkilde. Likevel suppleres inntaket med regnvann eller dugg om morgenen.

I tillegg, for å spare størst mulig mengde kroppsvæske, reduserer koalaen fuktigheten i avføringen nesten fullstendig. Dette er grunnen til at avføringen er pellets som er veldig lik kamelenes.

Det er imidlertid overraskende å vite at koalaers nyrefunksjon ikke ligner på dyr tilpasset ørkenen. I stedet er det typisk for dyr som lever i miljøer der det er mye tilgjengelig vann.

En av hemmelighetene til å leve “uten vann” ble nylig avslørt, da eksperter fullførte en analyse av koalagenomet. Studien fant at tungen deres kunne overuttrykke et protein med høy affinitet for vann, en aquaporin. Denne karakteristikken gir koalaer muligheten til å “smake vann” og selektivt konsumere bladene med mer fuktighet.

Vakker, men truet

Under Nature Conservation Act 1992 fra parlamentet i Queensland, Australia, er koalaer klassifisert som sårbare i hele Australia og er en beskyttet art. I 2012 estimerte den truede artens vitenskapelige komité en gjennomsnittlig nedgang på 28 % i koalapopulasjonen.

Denne hastigheten er vesentlig påvirket av en kraftig nedgang i skogene i de australske outbackregionene, som lider av tørke og skogbranner.