Er det sant at delfiner føler empati?

I populærkulturen finnes det utallige historier om at delfiner redder mennesker fra forlis og kommer til kysten på jakt etter menneskelig selskap. Alt dette fremmer et logisk spørsmål: Betyr vi virkelig noe for delfiner? Betyr det faktum at disse dyrene trekker noen som drukner ut av vannet at delfiner føler empati?

Empati er en kompleks mental prosess som krever et høyt nivå av kognitiv utvikling – evolusjonært sett – og et sosialt sinn. Til tross for at delfiner oppfyller disse kravene, har de rykte på seg for ikke å være så vennlige som dyreparker får oss til å tro. Hvis du er interessert i å finne ut av dette, kan du lese videre.

Empati og theory of mind

Vi kan definere empati som et individs kognitive evne til å forstå og delta i andres følelser. Har du noen gang gjespet fordi du så noen andre gjøre det? Kanskje en venn har sagt til deg “Hvis du begynner å gråte, begynner jeg også å gråte”. Alt dette er empati: å føle hva den andre føler.

Empati fremstår som en adaptiv prosess hos sosiale arter, siden det er en av de mest sofistikerte mekanismene for sameksistens blant individer. Uten den er gruppesamhold umulig å oppnå. Videre inkluderer kravene til empati også en generalisert selvbevissthet blant de forskjellige medlemmene i gruppen.

Denne projiseringen av selvbevissthet er det vi kjenner til som theory of mind. Et godt eksempel ville være å spille en bestemt sang for en venn som har det vanskelig fordi vi husker hvordan den hjalp oss med å løfte vårt eget humør. Vi antar at den samme prosessen vil skje i deres sinn som i vårt.

Delfiner og theory of mind

Delfiner har vist seg å kunne kjenne seg igjen i speilet, ha et komplekst sosialt system og ha svært sofistikert kommunikasjon. Men hva med theory of mind? Tillegger delfiner sine mentale tilstander til andre?

Svaret er ja. I 2010 demonstrerte Uwano og hans forskergruppe dette i et eksperiment der delfiner, opplært til å følge en rekke kommandoer gjennom bevegelser, hadde større sannsynlighet for å respondere på retningen til blikket til dyrepasseren enn på selve bevegelsen.

Det vil si at delfinene var mer oppmerksomme på hva de trodde dyrepasseren deres ønsket enn på selve ordren. Gitt alt dette, kan vi gå så langt som å si at delfiner føler empati? Svaret er ja. Har er hvordan forskere endelig demonstrerte dette faktum.

Delfiner føler empati og handler deretter

Empati er en prosess som forskere allerede har oppdaget hos et bredt utvalg av ikke-menneskelige arter, fra små mus til elefanter. Men vi har ikke noe annet valg enn å studere det gjennom indirekte observasjoner, det vil si basert på dets konsekvenser. Hvordan viser man at de føler empati? Svaret er veldig enkelt: gjennom hjelpsom oppførsel.

Før et eksperiment ble utført, var det allerede mistanke om at delfiner er empatiske. Ta for eksempel en titt på det veldig klare beviset nedenfor:

• Dykking i områder der det finnes delfiner er relativt farlig, men ikke fordi de kan angripe deg. Delfiner vet at mennesker ikke puster under vann og prøver å redde dykkere og tenker at de drukner. Den plutselige trykkendringen som oppstår ved å returnere til overflaten for raskt, kan forårsake skade på menneskekroppen.
• Delfiner forsvarer andre arter mot haier. Disse store fiskene er delfiners naturlige fiende, og det finnes flere historier om hvordan de forsvarer svømmere fra haiangrep eller fungerer som agn for å holde dem borte fra hvalgrupper.
• Delfiner hjelper sine artsfrender. Når en delfin i gruppen er for svak eller skadet, svømmer de andre medlemmene i gruppen rundt for å beskytte den. På den måten hjelper de den med å stige til overflaten slik at den kan puste.

Flere bevis som avslører at delfiner føler empati

Samtidig har forskere i kontrollerte miljøer og under eksperimentelle forhold oppdaget følgende angående empati hos disse dyrene:

• Den enorme kompleksiteten i deres sosiale system er grobunn for empati. Den store hjernen til delfinene og deres langvarige barndom skaper perfekte forhold for å utvikle en følelse av gruppesammenheng og handle deretter.
• Forholdet mellom mor og barn er nøkkelen til utvikling av empati hos delfiner. Mødre lærer ungene hvordan de skal oppføre seg i gruppen, og ikke bare gjennom atferden sin. De gjør det også med sine egne “ord”, siden de identifiserer seg med sang og snakker om hverandre.
• Deres evne til å imitere atferd er en del av utviklingen av empati. I sammenlignende psykologistudier observerte forskere at delfinkalven utviklet empati for andre medlemmer av gruppen ved å etterligne morens oppførsel.

Konklusjon

Avslutningsvis vil vi sitere den berømte antropologen og miljøverneren Loren Eiseley. Han snakket om å “avslutte den lange ensomheten”, der den menneskelige arten, etter tusenvis av år, blir kvitt følelsen av isolasjon som følger med å tro at vi er de eneste intelligente vesener som eksisterer. Og du? Hva tror du?