Fuglen tuihonningeter: New Zealands nektarekspert

18. oktober 2019
Fuglen tuihonningeter er den eneste arten i slekten Prosthemadera. Tilhørende gruppen spurvefugler, får den sitt navn fra maori.

For å lære mer om dyret i sentrum av dagens artikkel, vil vi måtte reise tusenvis av mil til skogene i New Zealand. Der vil du finne fuglen tuihonningeter, en merkelig og intelligent fugl, med en særegen forkjærlighet for nektar. Har du aldri hørt om dem? Vel, i denne artikkelen vil vi fortelle deg alt om dem.

Fuglen tuihonningeter

Fuglen tuihonningeter (Prosthemadera novaeseelandiae) er den eneste arten i slekten Prosthemadera. Den tilhører undergruppen Passeriformes, og får sitt navn fra maori.

Denne gruppen inkluderer faktisk mer enn halvparten av verdens fuglearter. Medlemmer av denne gruppen er bedre kjent som spurvefugler. De mest merkbare trekkene ved spurvefugler inkluderer deres lille størrelse, og det merkverdige utseendet på tærne deres.

Generelle trekk

Som vi allerede har nevnt, er fuglen tuihonningeter en ganske liten fugl, på mellom 25 og 35 centimeter. Hanner veier vanligvis mellom 70 og 150 gram, mens hunnene (som pleier å være mindre) normalt sett veier mellom 55 og 100 gram.

Fuglen tuihonningeter er en spurvfugl.

Kroppen deres er dekket av en mørk eller sort fjærdrakt, med noen lysere flekker med brunt langs skuldrene og vingene. Men når lyset skinner på fjærene deres, vil du se en lys, skimrende blå- eller grønnfarge. De har også en særegen bust med hvite fjær på halsen, noe som gjør dem gjenkjennbare.

Tuihonningeteren har et ganske særegent og lydt kall, og mange har rapportert om at de kan imitere enn rekke lyder og ord, akkurat som en papegøye. De har også en rekke komplekse kall og sanger, der hver individuelle fugl utvikler sin egen sang.

Fuglen tuihonningeter: En nektarekspert

Tuihonningeteren har et kosthold bestående av nektar, som den høster fra mange forskjellige blomster. Men den har en helt egen forkjærlighet for newzealandsk lin, kowhaitre og Clianthus. I et perfekt eksempel på koevolusjon, har faktisk blomstene til disse plantene formet seg til den samme formen og kurven til en tuihonningeters nebb, noe som gjør det enkelt for dem å nå nektaren.

I tillegg til nektar, spiser fuglen tuihonningeter en rekke frukter, insekter, frø og pollen. Når det kommer til mat, samt å forsvare sitt territorium, kan disse fuglene bli ganske aggressive. For å forsvare sitt territorium eller en plante som er spesielt rik på nektar, vil tuihonningeteren blåse seg selv opp for å få seg selv til å virke større, og skremme bort rivaliserende fugler.

Fuglen tuihonningeter er ikke redd for å forsvare maten sin.

Habitat og konservering

Tuihonningeteren lever gjennom størstedelen av New Zealand, med et større antall på Nordøya, og visse deler av Sørøya. Forskere har også oppdaget en annen underrase som lever på Chatham Islands. 

Selv om de foretrekker skogsområder, vil du også se dem flygende gjennom urbane områder som hovedstaden, Wellington. Disse dyrene foretrekker å leve alene eller i par, selv om det finnes noen sjeldne, større grupper.

Med koloniseringen minket bestanden av tuihonningeter betraktelig. Dette var hovedsakelig grunnet ødeleggelse av deres habitat, og introduksjonen av invaderende rovdyr. Heldigvis er de ikke per dags dato utrydningstruet. Verdens naturvernunion (IUCN) har klassifisert dem som en lavrisikoart.

  • Hill, S. D., Amiot, C., Ludbrook, M. R., & Ji, W. (2015). Seasonal variation in the song structure of tui (Prosthemadera novaeseelandiae). New Zealand Journal of Ecology39(1), 110-115

 

  • Hill, S. D., Ji, W., Parker, K., Amiot, C., & Wells, S. (2012). A comparison of vocalisations between mainland tui (Prosthemadera novaeseelandiae novaeseelandiae) and Chatham Island tui (P. n. chathamensis). New Zealand Journal of Ecology37(2), 214-223.

 

  • Dilks, P. E. T. E. R. (2004). Population status, breeding and ecology of Chatham Island tui (Prosthemadera novaeseelandiae chathamensis). Notornis51(4), 217-226.