Interessante arter under vann: Elektrisk fisk

Elektrisk fisk er et perfekt eksempel på hvordan arter kan utvikle seg over tid, og hvordan forskjellige arter kan utvikle seg uavhengig, men med lignende trekk.

Siden lenge før mennesker oppdaget elektrisitet, har elektrisk fisk fascinert forskere. Mennesker har vært oppmerksomme på deres eksistens siden romertiden, og brukte ofte de elektriske ladningene deres i behandlinger.

Det finnes mange fiskearter som bruker elektrisitet i sitt dagligliv. Dette verktøyet har en rekke forskjellige bruksområder: selvforsvar, jakt, erstatning for syn, og lar dem svømme i mørke farvann.

Det er et nyttig verktøy som mange fisker har utviklet over tid. Det gir dyret et stort fortrinn over rivaler, og dermed har elektrisk fisk blomstret over hele verden.

Hva er elektrisk fisk?

Som navnet tilsier, er elektrisk fisk dyr som kan produsere kraftige elektriske ladninger. Ifølge en nyere studie av et forskningsteam i USA, har disse fiskene kunnet konvertere muskelceller til høyst utviklede organer som kan produsere elektriske felt.

I tillegg til å være nyttig for både jakt og for å avskrekke potensielle rovdyr, er denne elektrisiteten den perfekte måten for disse fiskene å kommunisere med hverandre, noe som gir dem enda et fortrinn over rivaliserende arter.

Elektrisiteten selv kommer faktisk fra dyrets muskler. Hver muskelcelle kan generere elektrisitet. Men i tilfellet med disse fiskene, har cellene deres mistet evnen til å trekke seg sammen.

Kjent som elektrolytter, kan disse cellene generere en mye større spenning enn normale muskelceller. Når alle cellene jobber sammen, kan de produsere nok elektrisitet til å drepe andre dyr momentant.

I noen tilfeller, som hos elektrisk ål, er dyrets evne til å generere et elektrisk felt så stor at det kan produsere ladninger som er kraftigere enn vanlig strøm du har i hjemmet. Denne evnen gjør dem til overlegne jegere.

Elektrisk fisk kan bli inndelt i seks forskjellige familier. Selv om disse fiskene har tatt veldig forskjellige retninger evolusjonsmessig, deler de mange genetiske likheter. Der de er mest annerledes, er måten de bruker evnene sine for å generere elektriske felt. La oss ta en titt på noen forskjellige eksempler.

Noen eksempler:

• Haier: Rett over de imponerende munnene deres, har haier elektroreseptorceller som kan påvise hver minste elektriske strøm som skapes av dyr rundt dem. Alle dyr utgir små elektriske signaler. Dermed lar denne mekanismen haiene oppdage posisjon og bevegelser til byttet sitt, selv i  bekmørket. Hammerhai er et prakteksempel på hvordan elektrisk fisk utvikler seg. Hodene deres brukes som radar, som tar opp hver lille elektriske impuls for å hjelpe dem med å finne byttet sitt under sanden. 
• Elektriske skater: Reseptorene til elektriske skater er veldig like en hais. Reseptorene lar dem spore opp bytte, selv begravet i sanden på havbunnen.
• Åler: Av all elektrisk fisk produserer disse skapningene de sterkeste elektriske feltene. De kan generere en elektrisk ladning på opptil 600 volt, og paralyserer byttet sitt.
• Elefantnesefisk: Dette merkelige dyret har en lang, snabellignende utstikker på hodet, som er dekket av millioner av reseptorer. Dette unike organet er grunnleggende for dens overlevelse. Den er nesten blind, og bruker dermed dette for å oppsøke byttet. Denne merkelige snuten lar den skille mellom gjenstander og andre dyr, og gjør at den til og med kan avgjøre om et dyr er dødt eller levende. Videre har disse fiskene en ekstremt stor hjerne i forhold til kroppsstørrelsen, noe som gjør dem mye mer intelligente enn andre arter.