Logo image
Logo image

Er det sant at haier ikke blir syke?

5 minutter
Har du noen gang hørt noen si at haier ikke kan bli syke? Finn ut om dette er sant ved å lese videre.
Er det sant at haier ikke blir syke?
Luz Eduviges Thomas-Romero

Skrevet og verifisert av biokjemi Luz Eduviges Thomas-Romero

Siste oppdatering: 21 desember, 2022

Enn så utrolig som disse havlevende dyrene er, er påstanden om at haier ikke blir syke falsk. Akkurat som alle andre dyr, er de sårbare for parasitter og en rekke sykdommer, inkludert kreft.

Det er mange grunner til at folk er fascinert av haier. Imidlertid er ikke alt folk har en tendens til å tro på om disse dyrene, sant. For eksempel tror mange at haier ikke blir syke, men det er rett og slett ikke tilfelle. For å bedre forstå og sette pris på disse marine gigantene, må vi se nærmere på deres biologi.

Først av alt, visste du at haier har eksistert siden lenge før dinosaurenes tid? Faktisk går registreringer av sporene deres 450 millioner år tilbake. Derfor har disse skapningene tilpasninger som har gjort det mulig for dem å overleve der mange andre skapninger ikke kunne det.

En av de mest slående karakteristikkene, som de deler med sine slektninger piggrokkene, er at de ikke har bein. Skjelettene deres består utelukkende av brusk. I tillegg kan de produsere mer enn 30 000 tenner i løpet av livet. Så når en tann faller ut, tar en annen tann fra en av de bakre radene dens plass.

Det er en myte at haier ikke blir syke

Myten om at haier ikke blir syke er noe vi ofte kommer over på sosiale medier. Det er vanlig å lese at dette er de eneste dyrene som ikke blir syke, eller at de til og med er immune mot vanlige sykdommer som kreft.

På begynnelsen av 1990-tallet ble en ikke-vitenskapelig bok kjent, og hevdet at haibrusk kunne redde kreftpasienter. Mens dokumentet ikke hevdet at haier er immune mot kreft, hevdet det at det er uvanlig at de hadde solide svulster.

De antatte mirakuløse egenskapene til haibrusk mot kreft

Først og fremst, for å forstå disse argumentene, må vi først forstå begrepet angiogenese. Dette ordet refererer til prosessen der nye blodceller utvikler seg ut av den allerede nåværende vaskulaturen. Så, angiogenese er dannelsen av nye kapillærer i forskjellige vev.

Samtidig er det vanlig at angiogenese forekommer i mange typer svulster og har å gjøre med svulstvekst. I tillegg har brusk ikke blodkar. Med andre ord, det er avaskulært.

Svært sjelden ser vi utviklingen av ondartede svulster som involverer brusk. Derfor anser markedet for alternative produkter brusk som en kilde til antiangiogene forbindelser.

Some figure

Vitenskapen tilbakeviser myten om at haier ikke blir syke

I motsetning til hva mange tror, ​​er det utvilsomt at haier lider av alle slags sykdommer. Vitenskapelige rapporter har uten tvil registrert tilfeller av kreft hos haier, og til og med kondromer (bruskkreft).

Til dags dato har eksperter dokumentert svulster hos minst 23 forskjellige haiarter. Antallet rapporter om krefttilfeller kan øke når forskningen om kreft hos disse dyrene øker.

Haibrusk fungerer ikke som kreftbehandling

Det er også interessant å se på forskningen angående Neovastat, en forbindelse ekstrahert fra haibrusk. Forskere evaluerte kombinasjonen med cellegift i en klinisk studie hos fase III lungekreftpasienter. Etter mer enn 6 års oppfølging avsluttet de imidlertid studien på grunn av manglende terapeutisk effektivitet.

Det samme skjedde i en klinisk studie med pasienter i fase II av nyrecellekarsinom og andre studier med pasienter med brystkreft og tykktarmskreft.

Det var ingen forbedring i total overlevelse i noen av disse studiene. Likevel prøver markedet fortsatt å knytte haibrusk til behandling av sykdommer som psoriasis.

Ingen studier har klart å demonstrere at haibrusk er en effektiv behandling. Likevel har etterspørselen etter brusk klart å desimere verdens haipopulasjon.

Viktigheten av haier i det marine økosystemet

Ifølge en studie fra 2013 dreper mennesker rundt 100 millioner haier per år. Overfiske av haier har å gjøre med kravene til kjøtt, leverolje, brusk og deres verdifulle finner. Ofte vil fiskere kutte finnene av levende haier og bruke den til haifinsuppe, en eldgammel og dyr asiatisk delikatesse.

Det er viktig å påpeke at tap av haipopulasjoner er en grunn til bekymring. Som store rovdyr hjelper de til med å balansere økosystemet i verdenshavene våre. Hvis det ikke finnes nok rovdyr, vil det være en rekke endringer i økosystemet som til og med vil påvirke marine planter.

Organisasjoner som Convention on International Trade of Endangered Species (CITES) legger gradvis til flere på listen over haiarter med kommersiell beskyttelse. Imidlertid kan disse initiativene bruke tid å feste grep.

Reproduksjon av haier er variert og kompleks

Avhengig av hvilken art, reproduserer haier seg på tre forskjellige måter:

  1. Ovipari: De legger egg og legger dem på et trygt sted for inkubasjon.
  2. Vivipari: Haiungene blir født levende, direkte.
  3. Ovovivipari: Haier bærer ungene sine i eggesekker som lukkes i livmoren. De unge haiene utvikler seg i sine mødre og blir født levende. Dette er en kombinasjon av de to første strategiene.

Dessuten varierer gestasjonstiden avhengig av hver art, og det samme gjør antallet unger. Faktisk kan antall unger en mammahai får variere fra to (vivipari) til 100 (oviparit). Hovedkonsekvensen av svært lange gestasjonsperioder er at sårbare haiarter bruker lang tid å gjenvinne bestanden.

Gitt at haier har langsom reproduksjonshastighet og utvikling, kan det være vanskelig for populasjonene å komme seg etter store tap.

Some figure

Bevaring og kunnskap

Samfunnet er en maskin som kan diktere pasientens atferdsmønster, hvilken type behandling de søker og hva de bestemmer. Derfor er det viktig å tenke over at falske myter i samfunnet skaper uoverkommelige hindre.

Det er viktig at vi husker at det meste av informasjonen på internett og trykte medier ikke er regulert. Derfor kan det inneholde ekstreme synspunkter som gjør dagens problemer enda verre. Når det er sagt, er handel med produkter som kommer fra haier for å bekjempe kreft et tydelig eksempel på menneskelig uvitenhet.


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • Ostrander, G. K., Cheng, K. C., Wolf, J. C., & Wolfe, M. J. (2004). Shark cartilage, cancer and the growing threat of pseudoscience. Cancer research, 64(23), 8485-8491. https://cancerres.aacrjournals.org/content/64/23/8485
  • Mehta, P., Bhajoni, P., & Mehta, S. (2016). Fighting cancer through an informed society. Journal of Social Health and Diabetes, 4(2), 57-66.  https://d-nb.info/1183549881/34
  • Borucinska, J. D., Schmidt, B., Tolisano, J., & Woodward, D. (2008). Molecular markers of cancer in cartilaginous fish: immunocytochemical study of PCNA, p‐53, myc and ras expression in neoplastic and hyperplastic tissues from free ranging blue sharks, Prionace glauca (L.). Journal of fish diseases, 31(2), 107-115.
  • Robbins, R., Bruce, B., & Fox, A. (2014). First reports of proliferative lesions in the great white shark, Carcharodon carcharias L., and bronze whaler shark, Carcharhinus brachyurus Günther. Journal of fish diseases, 37(11), 997-1000. https://onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1111/jfd.12203
  • Ernst, E. (2006). Why there will never be an alternative cancer cure. Anti-cancer drugs, 17(9), 1023-1024. https://journals.lww.com/anti-cancerdrugs/Citation/2006/10000/Why_there_will_never_be_an_alternative_cancer_cure.3.aspx
  • Criscitiello, M. F. (2014). What the shark immune system can and cannot provide for the expanding design landscape of immunotherapy. Expert opinion on drug discovery, 9(7), 725-739. https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1517/17460441.2014.920818
  • Henningsen, A. D., Smale, M. A. L. C. O. L. M., Garner, R., & Kinnunen, N. I. N. O. (2004). Reproduction, embryonic development, and reproductive physiology of elasmobranchs. The elasmobranch husbandry manual: captive care of sharks, rays and their relatives. Biological Survey, Ohio, 227-236. http://www.academia.edu/download/54676898/Elasmobranch_Husbandry_Manual_1.pdf#page=235
  • Borucinska, J. D., Harshbarger, J. C., & Bogicevic, T. (2003). Hepatic cholangiocarcinoma and testicular mesothelioma in a wild‐caught blue shark, Prionace glauca (L.). Journal of Fish Diseases, 26(1), 43-49.
  • Lu, C., Lee, J. J., Komaki, R., Herbst, R. S., Feng, L., Evans, W. K., Choy, H., Desjardins, P., Esparaz, B. T., Truong, M. T., Saxman, S., Kelaghan, J., Bleyer, A., & Fisch, M. J. (2010). Chemoradiotherapy with or without AE-941 in stage III non-small cell lung cancer: a randomized phase III trial. Journal of the National Cancer Institute, 102(12), 859–865. https://doi.org/10.1093/jnci/djq179
  • Batist, F. Patenaude, P. Champagne, D. Croteau, C. Levinton, C. Hariton, B. Escudier, E. Dupont (2002). Neovastat (AE-941) in refractory renal cell carcinoma patients: report of a phase II trial with two dose levels Ann. Oncol., 13 (8), pp. 1259-1263. https://europepmc.org/article/med/12181250
  • Loprinzi CL, Levitt R, Barton DL, Sloan JA, Atherton PJ, Smith DJ et al. (2005). North Central Cancer Treatment Group. Evaluation of shark cartilage in patients with advanced cancer: a North Central Cancer Treatment Group trial. Cancer 104(1):176.

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.