Logo image
Logo image

Hva spiser egentlig frosker?

5 minutter
Frosker er veldig vennlige og ufarlige haleløse amfibier. Imidlertid er de rovdyr som baserer kostholdet på levende vesener. Vil du vite hva frosker spiser?
Hva spiser egentlig frosker?
Samuel Sanchez

Skrevet og verifisert av biologen Samuel Sanchez

Siste oppdatering: 27 desember, 2022

Frosker er amfibier som virker veldig søte takket være den lille størrelsen, de store øyne og deres tilsynelatende skjørhet. De har veldig tynn hud og stor munn sammenlignet med resten av kroppen, noe som gir dem en komisk form som er verdig en tegneserie. Imidlertid er det ikke noe søtt med spisevanene deres: Vil du vite hva frosker spiser?

Disse dyrene er i hovedsak rovdyr, selv om spisevanene endres gjennom livet, med bemerkelsesverdige forskjeller mellom før og etter metamorfose. Videre vil vi fortelle deg alt du trenger å vite om kostholdet til disse vennlige dyrene. Ikke gå glipp av det.

Hva er frosker?

Før vi dykker ned i en frosks meny, må vi finne ut noen grunnleggende om dem. Ekte frosker tilhører klassen amfibier, som også inkluderer salamandere og ormepadder. De tilhører spesifikt haleløse amfibier, siden de ikke har en hale og kroppen er flat, i motsetning til salamandre.

Det anslås at 88 % av amfibier er klassifisert som haleløse amfibier, en gruppe som inkluderer mer enn 7.100 arter fordelt på 55 familier. På dette tidspunktet bør det bemerkes at en frosk er hver art innenfor ordenen haleløse amfibier, uavhengig av dens vitale egenskaper eller grovheten i huden. Å skille mellom “padde” og “frosk” etter deres kroppslige trekk er faktisk feil fra et vitenskapelig synspunkt.

Det sies ofte at frosker er slankere, med mer åpenbare bakben, jevnere hud og særdeles vannlevende vaner. På den annen side har padder grovere hud, er flatere og beveger seg gjennom tørrere økosystemer. Dette er ikke helt sant, ettersom noen “padder” (for eksempel slekten Atelopus) har en glatt og slank form, nesten lik den til en typisk “frosk”.

Dermed kan vi si at de eneste “ekte paddene” er de som tilhører Bufonidae-familien, mens alle andre haleløse amfibie kan betraktes som frosker, selv om dette ikke er sant på taksonomisk nivå heller. Komplisert, eller?!

Gruppene som består av de fleste typiske “froskene” er følgende: Craugastoridae (850 arter), Hylidae (724 arter) og Microhylidae (688 arter).

Some figure

Hva spiser frosker?

Nå som du vet hvordan disse typene amfibier defineres på et taksonomisk nivå, er vi klare til å svare på spørsmålet om hva frosker spiser. Vi vil skille deres kostholdsvalg i henhold til deres livsfase, ettersom kostholdet til et rumpetroll er helt annerledes enn et voksent individ. La oss sette igang!

Hva spiser rumperoll?

Begrepet “rumpetroll” dekker larvestadiet til haleløse amfibier. Disse larvene er helt akvatiske, de har gjeller dekket av hud (danner et operkulært kammer) og de har en veldig tydelig hale, som hjelper dem med å svømme med laterale bølgebevegelser. Størrelsen på rumpetroll varierer sterkt mellom artene.

De fleste rumpetrollene er planteetere og lever av alger som samler seg på bergarter og sedimenter fra elver, innsjøer eller bedervelige vannkilder. De kan også spise nedbrytende organisk materiale fra dyr, for eksempel virveldyrbiter eller druknede insekter. De har en veldig langstrakt spiral-tarm, som gir dem en større grad av ernæringsabsorpsjon.

Noen larver av Microhylidae-familien spiser ved filtrering, der de svømmer gjennom vannsøylen og spiser det mikroskopiske planktonet i vannet. På den annen side er noen av de få froskene som har kjøttetende rumpetroll, de i familien Ceratophryidae. Takket være deres enorme munn, er de i stand til å spise insekter, små fisk og leddyr.

Hva spiser voksne frosker?

Svaret denne gangen er mye enklere: alle frosker er rovdyr. Dette betyr at de lever av levende dyr, og jakter vanligvis på dem med en sitt-og-vent-type strategi. Ettersom de er veldig klønete vesener, har amfibier en tendens til å holde seg stille og vente på at byttet skal passere foran dem og fange det med sine klissete tunger eller andre mekanismer.

Uansett vil en frosks kosthold variere drastisk avhengig av miljøet den bor i. Vi vil nå se nærmere på kostholdsvalgene til disse haleløse amfibiene, avhengig av habitatet de bor i, ved å bruke noen spesifikke arter som eksempler.

Kostholdet til akvatiske frosker

Den mest katakteristiske vannfrosken er Xenopus laevis. Denne frosken forlater aldri vannet, selv om den tåler ganske lange perioder med uttørking ved å begrave seg i gjørma. Spesielt denne arten er rovdyr og åtseleter, da den tar alt kjøttet den kan finne, enten det er levende eller dødt.

Xenopus laevis styres av sidelinjeorganet, dens ekstremt følsomme fingre og luktesansen for å oppdage byttet. Takket være den hyobranchiale pumpen den har i munnen, suger den til seg ofrene ved å “svelge” vann uten store problemer. Den lever hovedsakelig av fisk, insektlarver, leddyr og biter av døde dyr.

Some figure

Kostholdet til landlevende frosker

Så, finnes det mat som både vannlevende og landlevende frosker spiser? Hvis vi tar arten buttsnutefrosk som et eksempel, ser vi at denne vennlige frosken lever av insektlarver, isopoder, edderkopper, snegler og ormer. I tillegg til akvatiske virvelløse dyr, tyr den også til terrestriske virvelløse dyr som gjemmer seg under steiner og i underlaget.

Kostholdet til denne arten avhenger i stor grad av årstiden.

Trelevende froskers kosthold

I motsetning til de nevnte eksemplene, bruker noen frosker mye av tiden sin på tre- og buskgrener nær vannkilder, Hyla cinerea er et av de vanligste eksemplene. Disse froskene lever hovedsakelig av fluer, mygg og andre bevingede insekter på grunn av deres biologiske nisje.

Some figure

Som du kan se, er det litt mer komplekst å svare på hva frosker spiser enn du først trodde. Oppsummert er rumpetroll vanligvis planteetere, mens alle frosker er rovdyr som sposer leddyr og små virveldyr, selv om deres spisevaner varierer avhengig av deres geografiske plassering og økosystem.


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • Hirai, T. (2002). Ontogenetic change in the diet of the pond frog, Rana nigromaculata. Ecological Research, 17(6), 639-644.
  • Beard, K. H. (2007). Diet of the invasive frog, Eleutherodactylus coqui, in Hawaii. Copeia, 2007(2), 281-291.
  • Olson, C. A., & Beard, K. H. (2012). Diet of the introduced greenhouse frog in Hawaii. Copeia, 2012(1), 121-129.
  • Parker, M. L., & Goldstein, M. I. (2004). Diet of the Rio Grande leopard frog (Rana berlandieri) in Texas. Journal of Herpetology, 38(1), 127-130.

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.