Sørlig tamandua: alt du trenger å vite om denne arten

· 27. mars 2019
I mangfoldet av faunaen i Sør-Amerika finner vi arten sørlig tamandua. Denne befinner seg som oftest på tørre savanner eller i områder med jungel. Dette dyret skiller seg ut takket være dens lange tunge. Dette er en form for maursluker og den bruker derfor tungen for å få i seg mat og næring.

Sørlig tamandua er en art som er typisk for Sør-Amerika. Denne arten bor vanligvis i områder med jungel og på tørre savanner. Dette er et vakkert dyr og det er i slekt med andre former for maurslukere. I denne artikkelen vil vi invitere deg til å bli bedre kjent med hovedkarakteristikkene til dette dyret. Bli bedre kjent med habitatet, kostholdet og reproduksjonen.

Fysiske karakteristikker og taksonomien til sørlig tamandua

Sørlig tamandua (Tamandua tetradactyla) er en form for maursluker som tilhører familien ved navn Myrmecophagidae. Dette er en art som har sin opprinnelse i Sør-Amerika. Dette dyret er også kjent som en maursluker fra Amazonas.

Morfologisk sett, er dette en liten maursluker. Kroppen til en sørlig tamandua måler mellom 50 og 90 cm. Halen deres kan tilsvare mellom 30 prosent og 40 prosent av lengden på kroppen deres. Det vil si, halen kan måle mellom 40 0g 60 cm.

Nesten hele kroppen til dette dyret er dekt av et lag med glatt pels. Denne pelsen er tykk og den ligger inntil kroppen. Pelsen er synlig tykkere og lengre ved ryggen. På hodet og beina derimot, har denne maurslukeren en glattere og kortere pels. På den annen side er området rundt snuten og undersiden av kroppen uten hår.

Når det kommer til fargen på pelsen, kan man observere et stort mangfold blant de ulike artsfellene ut i fra hvor de bor geografisk sett. I Brasil og Venezuela vil de fleste dyrene av arten sørlig tamandura ha sterke farger, disse vil variere mellom svart, dunfarget eller beige.

Artsfeller av sørlig tamandua fra Argentina og Paraguay derimot, har en tendens til å ha mange flekker. På kroppen deres vil vi kunne observere flekker i nærheten av ryggen og ulike flekker som strekker seg fra nakken og helt ned til halen. Vanligvis vil disse flekkene være svarte og de kan være distribuert i ulike mønster.

Bilde av to maurslukere i tre.

En av de største karakteristikkene hos dette dyret er deres lange snute og munn. Denne har en sylindrisk og bøyd form. Dette området har omtrent samme diameter som en blyant. På innsiden av munnen har dette dyret en lang og smal tunge. Dette er typisk for alle maurslukere.

Habitat og kosthold

En sørlig tamandua er en maursluker som har sin opprinnelse i Sør-Amerika. Dette dyret regnes endemisk sett for å tilhøre Argentina. I Sør-Amerika vil de fleste av disse dyrene bo i tropisk jungel, skoger med høy luftfuktighet og på savanner og i fjellområder.

Vanligvis foretrekker dette dyret å leve i nærheten av ferskvann, som for eksempel elver og bekker. De foretrekker en vegetasjon som hovedsakelig består av klatreplanter. Disse planetene er utmerkede for kostholdet til disse maurslukerne. Det finnes også artsfeller som har tilpasset seg på bo på savanner og i tørre skoger.

Når det kommer til kostholdet til en sørlig tamandua, er dette et et dyr som hovedsakelig livnærer seg på maur og termitter. Av denne grunn er dette dyret også kjent som en søramerikansk maursluker. Disse dyrene er svært forsiktige og selektive når det kommer til sitt kosthold, dette fordi det finnes en rekke med giftige former for maur i området rundt Amazonas.

I tillegg til dette, elsker denne maurslukeren honning og den har en tendens til å av og til spise bier. De vil også kunne ty til spise regionale frukter for å sørge for et komplett kosthold.

Bilde av en søramerikansk maursluker.

Jakt- og tungeteknikk

«Jaktteknikken» til dette dyret er svært lik teknikken som alle maurslukere bruker. Med deres kraftige klør vil en sørlig tamandua lage hull i barken på trærne. Den vil deretter introdusere den lange og klissete tungen sin for å «fange» sine bytter som befinner seg på innsiden av treet.

Tungen er et annet typisk karakteristikk hos maurslukere, og da også denne arten. Hele overflaten av tungen er dekket av en klissete substans som fungerer som en form for lim. Dette fører til at insekter setter seg fast på tungen og ikke har mulighet til å flykte.

Reproduksjon og vaner hos sørlig tamandua

Dette er dyr som trives best alene og som stort sett er aktive om natten. De kan riktignok være aktive på dagtid også. Vanligvis vil hanner og hunner kun se hverandre i løpet av paringstiden.

Den reproduktive fasen til disse maurslukerne er hovedsakelig om sommeren. Hunnen har riktig nok flere reproduktive faser i løpet av ett år. Etter at en paring har funnet sted, vil hunnen gå drektig i mellom 120 og 150 dager. Hun vil føde ett enkelt avkom i løpet av våren.

Moren tar vare på avkommet sitt. Hun bærer dette på ryggen og gir avkommet mat frem til dette klarer å leve på egenhånd. Forventet levealder for en sørlig tamandua er på mellom 8 og 10 år.