Karakteristikker og habitatet til matamata-skilpadden

Skrevet og verifisert av advokat Francisco María García

Siste oppdatering: 21 desember, 2022

Matamata-skilpadden er et unikt dyr som det er umulig å ta feil av innenfor sin art. Dette takket være denne skilpadden sin umiskjennelige utseende. Matamata-skilpadden er annerledes enn de fleste skilpadder. De fleste blir sett på som fredfulle og ømme, matamata-skilpadden derimot kan ende opp med å skremme folk som ikke kjenner til denne.

I denne artikkelen vil vi fortelle deg mer om denne skilpadden. Vi vil fortelle deg om de fysiske aspektene, oppførsel, habitat og reproduksjon.

Fysiske karakteristikker og klassifiseringen til matamata-skilpadden

Morfologisk sett, karakteriseres denne skilpadden for å ha et stort, avlangt og flatt hode i form av en trekant. Nakken er også flat og lang. Halsen er lengre enn nakken som er beskyttet inne i skallet. På sidene har denne noen utspring som likner noe på en sag.

Huden er dekket av fremspring eller knotter. Dette fører til at deres utseende ikke er det vakreste. På haken kan man også observere et par med barter og to filamenter eller to ekstra haker.

Når det er sagt, er disse “skjellene” på huden svært viktige i det daglige livet til dette reptilet. På grunn av dette spesielle utseende, klarer matamata-skilpadden å kamuflere seg selv på en enkel måte med sine omgivelser. Slik vil ikke mulige rovdyr oppfatte skilpadden i omgivelsene.

Snuten til matamata-skilpadden er også svært iøynefallende. Dette fordi den har samme form som et rør og er avlang (på samme måte som et horn). Nesen fungerer som en form for snorkel, som tillater skilpadden å oppholde seg under vann i flere timer. Slik slipper den å gi opp kamufleringen for å puste ved vannoverflaten.

Skallet til matamataen er rundt 45 cm langt hos voksne mannlige skilpadder. Fargene på skallet kan variere fra mørkebrun til svart. Undersiden av skallet er smalt og langt. Det peker bakover og er noe avskåret i den fremre delen.

Seksuell dismorfisme

Den største seksuelle dismorfismen hos matamata-skilpadder finner man på undersiden av skallet. Hannene vil ha en mye mer konkav form i dette området enn hunnene. I tillegg er halen til hannene lengre og tykkere.

Habitatet til matamata

Matamata er en skilpaddeart som lever i ferskvann og har sin opprinnelse i Sør-Amerika. Disse skilpaddene bor fordelt mellom områdene rundt elven Amazonas og i nærheten av elven Orinoco. Disse strekker seg fra Brazil. Colombia, Peru, Venezuela, Ecuador og Guyana.

Denne skilpadden foretrekker de rolige vannene i elver, bekker og svarte vannstrømmer. Vanligvis vil de bosette seg på steder uten en dyp grunn. Dette fordi snuten deres er nødt til å kunne nå opp til vannoverflaten for at disse skilpaddene skal kunne puste.

Merkelig nok, har man valgt å introdusere denne skilpadden på en kunstig måte i noen dreneringskanaler sørøst i Florida (USA). Man antar at dette er en konsekvens at den ulovlige handlene av disse eksotiske kjæledyrene. Den dag i dag vet man fremdeles ikke omfanget av denne arten i dette området av verden.

Kostholdet til matamata-skilpatten

Dette er en kjøttetende skilpadde hundre prosent. Deres diett består hovedsakelig av sylindriske fisk og virvelløse dyr som lever i vann. Måten de jakter på er intelligent og opportunistisk. De utnytter det faktum at de kan kamuflere seg med omgivelsene.

Matamata-skilpadder tilbringer mange timer urørlige under vann. De vil gjemme sin nakke og kamuflere seg med omgivelsene. Når det oppfatter et bytte i nærheten, vil de “dytte ut” hodet sitt og åpne munnen så mye de klarer.

Denne bevegelsen skaper et “mikromiljø” med et lavt trykk. Dette gjør at byttet blir suges mot innsiden av munnen. Skilpadden vil derfor raskt lukke munnen sin, fortære byttet sitt og rolig støte ut vann.

Formering hos matamata-skilpadden

Perioden for formering hos disse skilpaddene foregår en gang i året. Dette skjer når våren ankommer den sørlige halvkule. Hanner og hunner vil dukke opp for å pare seg fra starten av oktober og frem til midten av desember.

Før paringen finner sted, har hannen en tendens til å strekke ut hodet sitt flere ganger samtidig som han åpner munnen. Hannen kan også velge å strekke ut beina og å slenge hodet mot hunnen for å påkalle hennes oppmerksomhet.

Etter paringen, vil hunnen gå drektig i rundt 200 dager. Etter denne perioden vil hun legge mellom 12 og 20 sfæriske egg. Disse vil lett kunne knuses så de bør graves godt ned.

Avkommene er svært små og de har en noe rødlig eller rosaaktig farge på undersiden av skallet og på kanten av skallet. Hørselen og deres berølelsessans er svært godt utviklet. De har imidlertid en tendens til å ha et dårlig syn. De vil ha noen sensoriske nerver i foldene i hunden som hjelper de med å oppfatte bevegelser i omgivelsene.

I fangenskap vil matamata-skilpadden kunne bli rundt 35 år gammel. For skilpadder som lever i sitt naturlige habitat ved man fremdeles ikke hvor gamle det er vanlig at de blir. De antar en antatt levealder på mellom 15 og 20 år.