Karakteristikker hos pantholops hodgsonii

20. april 2019
Pantholops hodgsonii er en antilope fra Tibet. Dette er pattedyr med store horn. De lever på platåer og stepper i Asia. Dette dyret er så berømt på dette kontinentet at det ble valgt til å være maskot under OL.

Denne antilopen fra Tibet ved navn pantholops hodgsonii er et pattedyr som lever i Asia. Dette dyret er ganske så berømt i sine hjemtrakter. Dette dyret ble faktisk valgt til å være maskot under de Olympiske Leker i Beijing i 2008.

Habitat og karakteristikker til pantholops hodgsonii

Dette er en art som har sin opprinnelse på det tibetanske platå. Man vil kunne finne dette dyret på platåer som befinner seg mellom 3200 og 5500 meter over havet. Den tibetanske antilopen liker åpne områder med lite vegetasjon. Av denne grunn vil man også kunne finne pantholops hodgsonii nord i India og i visse regioner av Kina og Nepal.

Denne arten tilhører ordenen partåete klovdyr. De er av en mellomstor størrelse. Hannene kan bli 85 cm høye og veie 40 kg (hunnene er 10 cm lavere og nesten 15 kilo lettere).

Hannene og hunnene vil ha ulike fysiske forskjeller. Hannene til arten pantholops hodgsonii har horn og de vil i tillegg ha svarte linjer på beina. Dette geviret er bøyd bakover og det kan bli 60 cm langt. Til forskjell fra hornene til bukker, vil ikke disse vokse hele livet. Hannene bruker hornene sine for å utvise makt i løpet av de månedene paringstiden varer.

Begge kjønnene hos tibetansk antilope har en rødbrun pels. På magen har de en tykk og ullete hvit pels. Ansiktet er nesten helt svart. I løpet av vinteren vil denne fargen være mer markert hos hannene ettersom at resten av kroppen får en blekere farge.

Kostholdet og levemåten til pantholops hodgsonii

Når det kommer til mat, vil kostholdet til tibetansk antilope bestå av gress og vannstrå. Om vinteren vil de være nødt til å grave i snøen for å finne mat, ettersom at det vil være noe vanskelig å finne dette.

Antiloper fra Tibet bor på platåer i høyden.

Tibetansk antilope er flokkdyr. Disse flokkene vil forflytte seg fra et sted til et annet på jakt etter bedre beiteområder. Når disse dyrene forflytter seg vil de danne grupper som består av hundrevis av dyr. Resten av tiden derimot vil disse dyrene vanligvis være en del av mindre flokker på rundt 20 ulike individer.

Det er snakk om blyge og raske dyr. De kan oppnå en fart på 80 km i timen når de er nødt til å flykte fra fiender. Deres fiender vil kunne være ulver, gauper, snøleoparder og rødrev.

Hunnene vil kunne vandre opptil 300 km per år for å føde. De vil i denne perioden forlate hannene. De vil deretter bli en del av flokken igjen ved slutten av høsten.

Forplantningen til tibetansk antilope

Når det kommer til forplantningen hos disse dyrene så vil paringstiden vare fra november til desember. Hver eneste hanndyr vil ha sitt eget «harem» som gjennomsnittlig består av maks 12 ulike hunner. Det vanligste antallet i en «konkubine» er 4. Hannene vil sørge for å støte bort andre hanndyr ved hjelp av visse hodebevegelser.

Som en siste utvei vil hannene kunne bruke sine horn for å vise makt. Eksempler på dette vil være hvis de finner et annet hanndyr for insisterende og som de mener befinner seg for nære deres harem.

Hunnene føder kun ett barn av gangen. Disse fødslene vil foregå mellom juni og juli måned. De vil gå drektige i rundt 6 måneder før de føder. Barna vil kunne reise seg opp og stå på sine fire bein 15 minutter etter at de er blitt født. Hannene vil holde seg i nærheten av sin mor i ett år mens hunnene vil være sammen med sin mor i 1,5 år.

Antiloper vil føde ett barn av gangen.

Antilopene vil være kjønnsmodne når de er mellom 2 og 3 år gamle. Selv om man fremdeles ikke er sikre på hvor gamle disse dyrene bli, er det blitt anslått at tibetansk antilope vil kunne livnære seg selv i 10 år.

Dagens situasjon

«Platåets hersker», som dette dyret så kjærlig blir kalt av lokalbefolkningen, er en beskyttet dyreart i Kina. Faktisk finnes det tre ulike naturreservater som har som mål å konservere dette dyret.

Antallet pantholops hodgsonii ble redusert på 90-tallet på grunn av krypskyttere. Pelsen til disse tibetanske antilopene verdsettes på grunn av dens evne til å holde personer varme i løpet av de iskalde vintrene. I tillegg til dette ble dette antallet også redusert som følge av mangel på mat, da de stadig ser seg nødt til å gjemme seg for mennesker.

Av denne grunn har den kinesiske regjeringen tatt grepp. Takket være hjelp fra frivillige har man klart å øke antallet eksemplarer av disse tibetanske antilopene. Faktisk har populasjonene økt så mye i senere tid at denne dyrearten ikke lenger står i fare for å bli utryddet. Den dag i dag anses pantholops hodgsonii som en «nesten truet» dyreart.

  • Leslie, D. M., & Schaller, G. B. (2008). Pantholops Hodgsonii (Artiodactyla: Bovidae). Mammalian Species. https://doi.org/10.1644/817.1