Hvordan fungerer ulveflokker?

Skrevet og verifisert av veterinæren Eugenio Fernández Suárez

Siste oppdatering: 21 desember, 2022

Ulven er et av dyrene som har vekket mest nysgjerrighet hos oss mennesker. Kanskje det er på grunn av dens nære sameksistens med mennesker gjennom flere årtusener. Eller kanskje det er fordi de har felles avstamning med hundene. Hunden er jo tross alt menneskets beste venn. La oss se mer på atferden til ulveflokker, og hvordan de fungerer.

En flokk med dyr er vanligvis bare dyr som reiser sammen i en gruppe. Men viktige relasjoner utvikles mellom de enkelte ulvene i flokken. Ulveflokker har et bestemt hierarki. For å drepe byttedyr må de samarbeide.

Ikke alle ulver er like

Ulver lever over hele planeten. Ulvebestanden er likevel mindre i dag, og dette skyldes oss mennesker. Den minkende bestanden er hovedsakelig et resultat av konflikter mellom ulver og gårdbrukere. På grunn av ulvenes enorme økologiske suksess finnes det mange underarter. Likevel er det en kollektiv enighet om at det finnes rundt 14 hovedarter.

Disse underartene har flere forskjeller. En voksen ulv kan variere i vekt fra 10 til 70 kg. Den store variasjonen i vekt blant de ulike underartene er grunnen til at noen av dem jakter på større dyr. Derfor trenger de også større flokker for å lykkes med oppgaven.

I USA har for eksempel en ulveflokk med så mange som 30 ulver blitt observert. Denne ulvearten organiserer seg vanligvis i grupper på rundt 20. De mindre artene, som iberisk ulv (canis lupus signatus), danner imidlertid grupper på maksimalt 7 dyr. Det vil si at antall ulver i en flokk varierer etter underarter, og forskjellene er store.

Myten om alfastatus i ulveflokker

Allmennheten har en tendens til å forklare ulvenes sosiale kultur med at det finnes en alfahann. Denne ulven er øverst i flokkens hierarki gjennom å ha demonstrert sin fysiske overlegenhet for de andre hannene i gruppen. Sannheten er at ekspertene som studerer ulver rundt i verden stiller spørsmål til det populære konseptet med alfahannen.

Det var David Mech, en av de største ekspertene på arten, som innførte begrepet under sine første studier på 60-tallet. I dag avviser også han bruken av dette. Mechs studier var basert på kunstige flokker etablert i fangenskap, og ikke på måten flokkene skapes i naturen.

Ulveeksperter rundt i verden setter spørsmålstegn ved det populære konseptet med alfahannen.

Flokk eller familie?

Ifølge Mech ville det være mye riktigere å snakke om reproduksjon mellom hanner og hunner. Lederen i ulveflokken er ikke ulven som beseirer de andre, men den som får mest avkom. Det er faktisk ikke mye konkurranse, siden resten av flokken ofte er avkommet til ett ulvepar.

Dette betyr at ulveflokker som regel er en familiegruppe. Noen foreldre lever med kullet sitt til de er store nok til å klare seg selv. Ulvene har faktisk mellom 3 og 8 unger per kull. Det er nok til å utgjøre en flokk bestående kun av sitt eget avkom.

I fangenskap vil det imidlertid ofte være alfahanner i grupper hvor ulvene ikke er i familie. I naturen kan det også finnes en alfahann i store flokker, noe som er tilfelle i Yellowstone. For å danne så store flokker trengs flere reproduserende par, noe som betyr at det kan bli konkurranse mellom dem.

Ulvene har faktisk mellom 3 og 8 unger per kull, nok til å danne en flokk med sitt eget avkom.

Samarbeidet innad i ulveflokker

I store flokker er felles strategi nøkkelen til suksess. Ulven vil bruke ulike strategier for å overliste de raske pattedyrene de vanligvis jakter på. Om sommeren vil de for eksempel ofte jage byttedyret mot fjellområder, myrer eller elver.

Om vinteren er det derimot ofte nok for en ulv bare å vise seg, for å gjøre en hjort nervøs nok til å sette seg fast i snøen. Disse store flokkene er kjent for å gå etter store byttedyr, som den fryktinngytende amerikanske bisonoksen.

Innad i ulveflokker er de yngre ulvene ofte simpelthen observatører som skal lære. Selv om det ikke er noen etablerte roller, utnytter ulvene sine fysiske ulikheter i jakt. Vi ser at det ofte er de lettere hunnene som prøver å jage byttet til å flykte i en bestemt retning. Hannene, som er tyngre, jakter ofte byttedyret så snart det blir desorientert. Nok en gang, er den beryktede “alfa-rollen” anekdotisk. Det ser faktisk ikke ut til at ulvene opererer under én bestemt ulvs kommando. Alle vet hva de skal gjøre når tiden er inne.