Hva man bør gjøre når man oppdager dyremishandling

Det første du bør gjøre er å skille mellom om det er snakk om kjæledyr, ville dyr eller gårdsdyr. Uansett så bør du gå til politiet, Mattilsynet eller dyrevernnemnda. Det er desverre en lang vei å gå før disse sakene blir anmeldt.
Hva man bør gjøre når man oppdager dyremishandling

Siste oppdatering: 20 juli, 2018

Alle vet at dyremishandling er et problem i vårt samfunn og at alle levende vesener bør bli behandlet med respekt og kjærlighet. Dessverre foregår og rapporteres det fremdeles saker omkring dyremishandling. Finn ut hva du bør gjøre hvis du er vitne til denne formen for mishandling.

Lovgivning mot dyremishandling

I Norge er dyrenes rettigheter beskyttet av lov om dyrevelferd (dyrevelferdsloven). Denne loven inneholder prinsipper og bestemmelser for hvordan mennesker skal behandle ville og tamme dyr. Loven omfatter fisk, amfibier, blekksprut, honningbier, tifotkreps, krypdyr, fugler og pattedyr. Formålet med denne loven er å fremme en god dyrevelferd og respekt for dyr. I denne lovens generelle bestemmelser sies det at dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødvendige belastninger og påkjenninger. Den gir særskilte forbud mot å utøve vold mot dyr og hensette dyr i hjelpeløs tilstand.

Det er dyreeiers ansvar å se til at deres dyr har det bra. Mattilsynet er der for å se til at dyreeiere gjør jobben sin. Hvis dyreeiere bryter dyrevelferdsloven og ikke behandler sine dyr på en god nok måte så har Mattilsynet en rett og en plikt til å gripe inn. De kan ta dyr i forvaring, omplassere dem eller avlive dyr om nødvendig.

I loven om dyrevelferd heter det blant annet at “enhver som har grunn til å tro at dyr blir utsatt for mishandling eller alvorlig svikt vedrørende miljø, tilsyn og stell, skal snarest mulig varsle Mattilsynet eller politiet”. Som dere ser, så er det personen eller personene som er vitne til dyremishandling som har et ansvar og en plikt til å rapportere dette. Uten et godt samarbeid med de av landets borgere som er vitner til disse problemene, så kan ikke de ansvarlige myndighetene beskytte dyrenes velferd.

Det er alles ansvar: anmeld!

Det første steget for å kunne anmelde er å vite hvor du burde henvende deg hvis du er vitne til dyremishandling. Hvis du mistenker dyremishandling i Norge så har du en plikt til å melde fra da dette er et brudd på dyrevelferdsloven. Mattilsynet og dyrevernnemnda har plikt til å sjekke tips om dyremishandling.

Du har plikt til å melde om dyremishandling

I Norge er det mattilsynet som er ansvarlige for å forvalte dyrevelferdsloven. De arbeider for at alle dyr skal få dekket sine grunnleggende behov. En viktig del av mattilsynets beskyttelse av dyrs rettigheter er dyrevernnemndene. Nemndene skal hjelpe til i det lokale tilsynsarbeidet med dyrevelferd, som lekmenn.

I tillegg til dette så finnes det ulike dyrevernorganisasjoner. Dyrebeskyttelsen Norge er landets største dyrevernorganisasjon. Denne er landsdekkende og har 28 lokalavdelinger spredt utover hele landet.

Hvilket dyr blir mishandlet?

Når tiden er inne for å anmelde så bør du skille mellom hvilken type dyr som blir mishandlet, da dyrets fremtid vil avhenge av dette.

Hvis det er snakk om kjæledyr så skal tilsynsmyndigheten eller politiet varsles umiddelbart. De kan ta dyr i midlertidig forvaring eller sørge for at dyret får nødvendig tilsyn og stell. Hvis tilsynsmyndigheten finner at dyret ikke kan leveres tilbake til sin eier, vil ikke dyret bli tatt i forvaring men avlives. Hvis eieren derimot samtykker, så kan dyret omplasseres eller selges.

Hvilken type mishandling

Hvis det er snakk om ville dyr skal eier eller politiet varsles umiddelbart. Hvis det er klart at dyret ikke vil kunne overleve eller bli friskt kan den som påtreffer dyret avlive det, men dette gjelder kun hvis det ikke er mulig å få tak i veterinær eller politiet innenfor rimelig tid. Hvis det er snakk om tamrein så skal du varsle enten eier eller politiet.

Konsekvensene ved å anmelde

Det er viktig å vite hva som skjer etter at du anmelder saker om dyremishandling. Dessverre er det få av sakene som omhandler kjæledyr som blir anmeldt i Norge som resulterer i straff. Mange saker blir henlagt. Hvis saken går til domstol kan de resultere i at eier er nødt til å betale et forelegg.

Mattilsynets anmeldelser blir i stor grad fulgt opp. De vanligste er vanskjøtsel av sauer, kyr o.l. I disse sakene er gjerningspersonen kjent og ofte er det snakk om gjentagende lovbrudd. I mange tilfeller er det snakk om grov vanskjøtsel men straffene er likevel lave. Straffen vil ofte være noen tusen kroner i bøter eller fengsel på 12 til 100 dager. Dessverre har det seg slik at mange av Mattilsynets saker ender opp med å bli henlagt.

Hvis det er snakk om saker som omhandler ville, fredede dyr, så får disse anmeldelsene ofte konsekvenser. Det er en egen avdeling i Økokrim som tar hånd om disse sakene og de blir fulgt opp og resulterer ofte i straff gjennom bøter.

Konsekvenser ved anmeldelse

Personlig ansvar

Uansett hvilken form for mishandling eller anmeldelse det er snakk om så er det viktig å ikke glemme ditt personlige ansvar som borger og vitne. Dyremishandling er et komplekst og ømfintlig tema og for at anmeldelse og rapportering av dette skal ha noen virkningskraft så kreves det et godt samarbeid med alle landets borgere.

Så vel i tilfeller med forlatte dyr som tilfeller hvor du ser gårdsdyr som lever i tilstander med mishandling, så er anmelders personlige innblanding nødvendig. Uten en bevissthet om at disse dyrene har et dårlig liv, at de trenger en løsning og en insistering fra myndighetene og beskyttelsesorganer så vil ikke disse anmeldelsene føre til oppklaring eller ha resultater.

Dyremishandling er et svært alvorlig problem i vårt samfunn. Den dag i dag er det svært få saker som resulterer i straff og bøter. Heldigvis begynner lovene å ha større virkningskraft. Uten et samarbeid fra borgere, de ansvarlige myndighetene og dyrebeskyttelser så ville det ikke vært mulig å gjøre noe med disse tilfellene.


Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.