Fjellreven er et sosialt dyr med en territorial atferd

19. april 2019
Fjellreven tilhører hundefamilien. Det er et dyr av liten størrelse som er kjent for sin hvite pels og sin store hale. Disse hjelper fjellreven med å holde seg varm i løpet av den kalde vinteren.

Fjellreven er også kjent under navnet polarrev. Dette er et lite pattedyr som hører til hundefamilien. Denne reven lever i de nordlige områdene av vår planet. I denne artikkelen vil vi fortelle deg alt om dette dyret.

Habitatet til fjellreven er tundraen

Fjellreven finner man i et habitat som er kjent under navnet tundraen. Den lever i de nordlige områdene av Amerika, Europa og Asia. Den har en tendens til å leve på Grønland, i Alaska, Canada og Beringhavet. Den foretrekke områder med snø og is (man har observert dette dyret i nærheten av Nordpolen). Når det er sagt er er fjellreven et dyr som også kan velge å bosette seg i skogsområder som befinner seg opptil 3000 meter over havet.

En av hovedkarakteristikkene til fjellreven er pelsen

En av hovedkarakteristikkene til fjellreven er den hvite pelsen. Fargen på pelsen vil riktignok variere ut i fra årstiden. Den vil være mer grå eller brun om sommeren. Når temperaturene stiger vil pelsen også være kortere.

Fjellreven er et dyr som har et tykt lag med pels om vinteren. Denne pelsen tillater dette dyret å livnære seg i utrolig kalde temperaturer. De vil kunne holde ut i snøkledde områder som kan ha temperaturer som er så lave som 50 minusgrader og omringet av is. En annen klimatilpasning som dette dyret har fått gjennom evolusjonen er deres spesielle poter. Disse er dekt av et lag med hud.

En fjellrev med en hvit vinterpels slapper av ute i snøen.

Halen til fjellreven er en viktig beskyttelse. Dyret vil legge seg oppå denne når den skal sove og halen hjelper dyret med å holde på kroppsvarmen. Ørene er små. Slik vil den kunne holde enda bedre på varmen. Dette er muligens årsaken til at hørselen til disse revene er mindre utviklet enn hos hunder og andre arter av rev. Selv om hørselen er noe redusert, vil en fjellrev kunne oppfatte bevegelser fra byttedyr selv om disse oppholder seg noen cm under snøen.

Dette lille dyret som tilhører hundefamilien blir ikke lengre enn rundt 55 cm. Gjennomsnittsvekten er på 4 kg. Hunnene veier noe mindre enn hannene.

Formeringen og atferden til fjellreven

Paringstiden til fjellreven er i mars. Grunnen til dette er fordi det på denne tiden av året finnes flere gnagere eller sjøfugler, alt ettersom hvor reven lever, som de kan livnære seg på. Hunnene føder i snitt 14 reveunger i mai. Etter at ungene er født, om sommeren, vil så vel hannene som hunnene sørge for å ta vare på og oppdra deres avkom.

Dødeligheten blant ungene til fjellreven er svært høy. Dette grunnet de klimatiske vilkårene. Barna trenger å holde seg i inntil moren for å kunne varme seg. I tillegg er disse små svært sårbare når det kommer til angrep fra større dyr.

Pelsen til fjellreven er hvit om vinteren og gjør at dette dyret kan kamuflere seg og holde på varmen.

Under reveungene sin oppvekst, bor hele familien i huler som befinner seg høyt oppe. Disse hulene består av et komplekst nettverk av tunneler som kan bli flere kvadratkilometer. Disse vil ha flere innganger med utsikt mot solen.

Kostholdet til fjellreven

Når det kommer til kostholdet til fjellreven er deres hovedbytte lemen. De vil i tillegg til dette også kunnes spise små fugler og pattedyr, egg og til og med selunger. De vil i tillegg til dette også kunne spise åtsel som er blitt lagt igjen av isbjørner. Hvis de ikke klarer å finne kjøtt vil de spise alger og bær.

Fjellreven er et dyr som vil kunne være aktiv hele året. Det går ikke i hi og det migrerer ikke om vinteren. Fjellreven vil kunne gå over is for å lete etter mat. Deres naturlige fiender er snøugler og ulv.

Fjellrever er ganske sosiale dyr og de kaster ikke bort tid eller energi på å isolere seg eller tilbringe tid med sin partner. Dette er noe som er tilfelle med andre dyr i hundefamilien. I tillegg til dette er de særegenhet til å med enkelthet kunne tilpasse seg et menneskelig nærvær. De er overhodet ikke sjenerte, noe som har gjort det mulig å jakte på disse dyrene i mange år.

Selv om det har blitt mindre vanlig, finnes det fremdeles mange som «spesialiserer seg» på å lage kåper av pelsen til dette vakre dyret. For tiden befinner dette dyret seg i noe fare for utryddelse i følge Verdens naturvernunion sin liste over vernede dyr.

  • Norén, K., Carmichael, L., Dalén, L., Hersteinsson, P., Samelius, G., Fuglei, E., … Angerbjörn, A. (2011). Arctic fox Vulpes lagopus population structure: Circumpolar patterns and processes. Oikos. https://doi.org/10.1111/j.1600-0706.2010.18766.x