Finn ut hvordan delfiner sover
De tilbringer all sin tid i vann, men de er nødt til å komme opp til overflaten for å puste. Så, hvordan sover egentlig delfiner? I denne artikkelen vil vi fortelle deg alt om hvordan delfiner sover og om hvordan soving foregår for andre marine pattedyr.
Hvordan delfiner sover?
Delfiner, på samme måte som hvaler og spekkhoggere, trenger å sove med ett øye åpent og med halve hjernen våken. Ja, du leste riktig.
Disse marine pattedyrene gjennomfører en søvn som er kjent som “unihemisfærisk ikke-REM-søvn”. Dette vil si at når delfiner skal slappe av, vil kun en av hjernehalvdelene være ubevisst. Den andre hjernehalvdelen vil forbli våken.
Det samme skjer med øynene. Når delfiner sover lukker de det en øyet. Dette vil være det motsatte av den “avslåtte” hjernehalvdelen. Den hjernehalvdelen som ikke sover har ansvaret for å følge med på pustingen og å dra opp til overflaten for å puste. I løpet av en tidsperiode på 24 timer vil hver hjernehalvdel sove i fire timer. Av denne grunn, sover delfiner åtte timer om dagen.
Noen ganger vil delfiner flyte i nærheten av overflaten, uten å røre på seg. Hvis de gjør dette eller svømmer svært langsomt, betyr det at de sover. De kan også bevege seg noe dypere i havet og komme opp til overflaten av og til (ettersom at de ikke beveger seg trenger de ikke å puste like ofte).
Vanligvis sover delfiner om natten. Den høyre hjernehalvdelen sover to timer og det samme med den venstre. Etterpå gjentar de denne operasjonen slik at de til sammen får åtte timer med “halvveis” søvn.
Hvorfor delfiner sover på denne måten
Det finnes et utsagn som sier “naturen er vis”. Det finnes ikke noe som er tilfeldig i dyreriket og hvert dyr er begavet med kunnskap om hva de trenger for å overleve. Dette stemmer selvfølgelig også for delfiner. De vet hvordan de kan sove uten å bli kvalt.
Til forskjell fra det som skjer hos pattedyr som lever på land, vil de marine pattedyrene ikke “deaktivere” hjernen fullstendig når de slapper av. Det samme er tilfellet med musklene. De har ikke den luksusen av de kan slappe av og sove en dyp søvn. De vil være nødt til å puste utenfor vann. Hvis de sover en dyp søvn ville de ikke kunne puste inn det dyrebare oksygenet.
I tillegg til dette, er en annen viktig sak ved dette fenomenet at de ikke svekker de andre sansene heller. Hverken synssansen eller luktesansen. Dette er motsatt av hva som er tilfellet for pattedyr som lever på land.
En annen grunn til at delfiner sover med ett øye åpent og med en hjernehalvdel våken, er for å kunne være oppmerksomme på mulige farer som finnes i nærheten. Dette kan for eksempel være en fiskebåt, en hai eller en spekkhogger.
Samtidig vil de på denne måten kunne opprettholde visse fysiologiske prosesser hele dagen. Eksempler på dette er de nødvendige muskelbevegelsene for å kunne konservere kroppstemperaturen mens de oppholder seg i vannet. Selv om disse delfiner har en tendens til å leve i tropiske klimaer og er varmblodige, vil de få en lavere kroppstemperatur når de ikke beveger seg. Dette vil kunne skape helseproblemer hos delfiner.
Og hvordan sover hvaler?
Store marine pattedyr som hvaler og spekkhoggere, har en lik løsning på hvordan de kan sove og samtidig være avhengig av å puste ved overflaten som delfiner. Dette betyr at de svømmer svært sakte og i nærheten av vannoverflaten. Dette gjør de samtidig som halv hjernen sover.
Et annet interessant fakta angående søvnsyklusen til hvaler er at når de er små, hviler de, spiser de og sover de sammen med moren. Og moren vil ikke slutte å svømme i et eneste minutt. Avkommene stiller seg i en posisjon som fører til at bevegelsene som moren lager i vannet, fører ungene fremover. Slik kan de sove store deler av tiden uten å stå i fare for å synke eller å bli kvalt.
Det er virkelig fascinerende å vite hvordan delfiner og andre maritime pattedyr sover. Med denne “teknikken” hvor kun den ene hjernehalvdelen sover, kan de sikre sin overlevelse og unngå farer.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
Heckel, G., Ladrón-de-Guevara, P., & Rojas–Bracho, L. (2005). Ballenas y delfines. In Bahía de los Ángeles: recursos naturales y comunidad. Línea base 2007. https://doi.org/10.4067/S0718-22442005000100002
Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.