En kolibris liv: fascinerende og i vakre farger

En kolibris fascinerende liv kan som regel observeres på det amerikanske kontinentet. Den lille, sterkt fargede fuglen dukker vanligvis opp i hager der det finnes spesifikke blomster de vil drikke nektaren til. Den er kjent for sin høye hastighet når den flyr – du kan ikke en gang se vingene røre seg! I denne artikkelen kan du lære mer om en kolibris fascinerende liv. Dette er en veldig vakker liten fugl som du ikke vil angre på å bli kjent med.

En kolibris trekk

Også kjent som “summere” på grunn av at deres vinger slår så raskt at de summer. Disse fuglene stikker sitt lange nebb ned i blomster for å drikke nektaren. De er opprinnelig fra Sentral-Amerika, men de kan også observeres mange andre steder på kontinentet. De foretrekker subtropiske regioner med tett vegetasjon.

Det finnes fem forskjellige raser av kolibri som alle er på ca samme størrelse. De er maks 25 centimeter lange og veier rundt 11 gram. Når det kommer til en kolibris utseende har de lange nebb og slående fjær som kan ha mange forskjellige farger. Ofte grønt eller blått. De flyr så raskt som opp til 90 vingeslag i sekundet. Disse fuglene kan fly i hvilken som helst retning, også baklengs, og lever stort sett av nektar.

De har også veldig høy forbrenning og kan entre et “letargisk stadie” i flere timer for å spare på energi. Kolibrier har ikke noen vanskeligheter med å fly i sterke vinder og de kommuniserer ved å gi fra seg et veldig karakteristisk kvitter.

Hvordan er en kolibris liv?

Dette er en av de minste fuglene på planeten og den er ganske sårbar i løpet av sitt første år i livet. Hvis den allikevel skulle overleve de vanskelige første 12 månedene kan den fort bli fire år gammel uten problemer. 

En kolibris liv har flere stadier, så la oss begynne på begynnelsen og snakke om fødselen. Etter å ha paret drar partnerne fra hverandre og moren får ansvaret med å bygge et rede. De lager reder formet som kopper ved hjelp av grener og biter med bark fra trær. Det er også et lite hull i redet hvor de får plass til ca halvparten av de små kroppene sine.

De kan også finne på å lage en slags pute av spindelvev som de finner i nærheten og kamuflere redet med mose eller planter. Redet er på størrelse med en hvalnøtt, seks centimeter høyt og rundt fire centimeter i diameter. Redet blir kun lagd for å legge og klekke egg, ikke får å ha en plass å sove.

Hunnene legger opp til tre egg per sesong og hvert egg er på størrelse med en kaffebønne (det er de minste eggene i verden). De ruger på eggene i mellom 18 og 19 dager og forlater dem kun i noen få minutter av gangen for å spise. Så klekkes de små ungene.

Når de har klekket er de fullstendig avhengig av moren sin. De får ikke fjær på kroppen før de er åtte dager gamle og de vet ikke hvordan de skal spise selv. Det er derfor moren må forlate redet og se etter små insekter hun kan gulpe opp inn i nebbene til ungene.

En kolibris liv som voksen

Etter tre uker med intensiv pleie fra mor kan barna endelig klare seg selv og forlater redet. Fra den dagen av blir de ansett som voksne. De tilbringer masse tid på å spise! En kolibri kan spise masse nektar i løpet av dagen. Helt opp til en tredjedel av dens egen kroppsvekt.

Kolibrien er et ensomt dyr og lever kun sammen med en partner når paringsesongen er i gang. Dette trenger ikke nødvendigvis å være samme partner som i forrige sesong. Hannene kan utføre noen veldig interessante manøvre med vingene sine, som i visse tilfeller er ganske festlige, for å tiltrekke seg hunner.

Vingene deres lager en summelyd når de slår og de kvitrer også høyere enn vanlig for å erklære sin tilstedeværelse.

En hunn vil velge partner ut i fra hvor elegant han er i luften og hvilke bevegelser han bruker. Hvis hun aksepterer hannen vil hun fly bort til han. Hvis ikke vil hun fortsette å fly videre i jakten på en mer attraktiv partner. Hannene har en tendens til å være veldig territoriale mot andre hanner og kan pare seg med flere hunner innenfor sitt egen revir.

Til slutt bør du vite at migrasjon er en viktig del av en kolibris liv. På vinteren drar de til varmere strøk og på våren kommer de hjem igjen for å pare seg.