Dyrearten saigaantilope har en utfordrende eksistens

30. april 2019
Saigaantilopen er alvorlig utrydningstruet. Krypskyttere er imidlertid ikke den eneste trusselen dette dyret opplever. Finn ut hvordan den globale oppvarmingen har ført til at mer en 90 prosent av befolkningen til denne dyrearten har dødd i løpet av de siste 20 årene.

Dyrearten saigaantilope er et spennende dyr som har opplevd utallige tap de siste årene. Forskere ulike steder i verden jobber uten stopp for å unngå at denne dyrearten blir utryddet for godt.

Hvor kan man finne denne dyrearten?

Saigaantilopen er et dyr som migrerer. Dette dyret lever i Sentral-Asia, på sletter og i halvtørre områder. I løpet av året vil dette dyret migrere gjennom Kazhakhstan, Mongolia, de sørlige delene av Russland, Turkmenistan og Usbekistan.

Dyrearten saigaantilope vil vanligvis forflytte seg rundt tusen kilometer per år. Disse migrasjonene som dette dyret gjennomfører vil vanligvis foregår fra nord til sør og vice versa. Når det er sagt, har flere ulike forskere kunnet rapportere om uberegnelige og nomadiske bevegelser med jevne mellomrom.

Den mest kjente karakteristikken hos dyrearten saigaantilope

Den kanskje mest representative karakteristikken hos denne typen antiloper er den klumpete nesen. Nesen til dyrearten saigaantilope er noe som henger igjen fra dette dyret sin evolusjon. Nesen til dette dyret har utviklet seg på en slik måte at den vil kunne filtrere luften som befinner seg rundt dette dyret.

Nesen til denne antilopen er svært stor og fleksibel. Den har en svært kompleks struktur innvendig og den har flere ulike formål. Under migrasjonene til dyrearten saigaantilope, vil nesten filtrere luften som befinner seg rundt dyret. På denne måten unngå disse antilopene at støv og jord som flyr i luften etter å ha blitt tråkket på av disse antilopene, kommer inn i deres lunger. Denne filtreringen tillater dyret å holde en stabil kroppstemperatur.

Bilde av en saigaantilope som drikker vann.

Når våren kommer migrerer hunnene til spesifikke områder for å føde sine barn. Disse områdene har vært de samme i flere titalls år. Hunnene velger alltid å føde på store enger med høyt gress.

Dessverre er dyrearten saigaantilope svært truet på grunn av ulovlig jakt. Hornene til dette dyret blir solgt for en høy pris på det ulovlige markedet. I Kina vil hornene fra en av disse antilopene bli ansett for å ha en høy tradisjonell verdi.

Massedøden til disse antilopene

Flere ulike konserveringsgrupper er svært bekymret for dette dyret. Den ulovlige jakten er ikke den eneste eksisterende trusselen mot denne dyrearten. Det finnes en usynlig fiende som i løpet av årene har klart å utslette mer enn 90 prosent av den totale antallet av dette dyret.

I 2015, døde rundt 200 000 eksemplarer av dyrearten saigaantilope i løpet av kun få dager. Forskere ble forferdet av dette fenomenet. Tusenvis av individer døde uten at de kunne finne en åpenbar grunn på ulike sletter i Kazakhstan.

Disse antilopene hadde samlet seg på sine vanlige biteområder da denne katastrofen inntraff. Ulike eksperter (blant annet veterinærer, zoologer og økologer) innrømmet at de aldri hadde opplevd noe slikt tidligere.

Et eksemplar av dyrearten saigaantilope i sitt naturlige habitat.

Etter flere ulike analyser fant forskerne endelig ut hva som var årsaken til denne massedøden. Det var snakk om en alvorlig infeksjon i blodet til disse dyrene, forårsaket av en bakterie. Denne infeksjonen førte til alvorlige indre blødninger hos disse dyrene, og sepsis.

Dyrearten saigaantilope og klimaet sin rolle

Nyere studier har avslørt at spredningen av denne dødelige bakterien var forårsaket av klimaet som fant sted tilbake i 2015. Det var snakk om et klima med en høy luftfuktighet og svært høye temperaturer. Etter å studere historiske beviser fra tidligere forskning på antiloper, kunne de komme med denne overraskende konklusjonen.

Katastrofen som inntraff i 2015 er ikke den eneste massedøden som denne dyrearten har lidd av. Dette er en dyreart som med jevne mellomrom har opplevd en massedød av en stor andel av dyrebestanden.

Etter å studere historiske beviser, kunne ekspertene konkludere med at det alltid har vært klimaet som har vært skyld i disse store dødsfallene. Men, hvilken relasjon finnes det egentlig mellom et klima med en høy luftfuktighet og høye temperaturer og sykdom?

Den globale oppvarmingen, migrasjoner og smittsomme sykdommer

Den globale oppvarmingen er et fenomen som har ført til bekymringer hos mange av verdens regjeringer de siste årene. Den globale oppvarmingen er ikke noe som kun påvirker oss mennesker.

De store klimaendringene som skyldes menneskenes industrialisering, har ført til alvorlige konsekvenser for flora og fauna i hele verden. På grunn av den globale oppvarmingen har et stort antall arter sett seg nødt til å migrere til mer passende klimaer for å kunne overleve.

En tynn antilope med tykk pels.

Mye flora og fauna krever spesifikke temperaturer. De vil reagere på høye temperaturer og vil derfor velge å forflytte seg til kaldere klimaer. Dette fører til at mange insekter som er bærere av ulike former for sykdommer også vil velge å forflytte seg. 

Etterhvert som temperaturene øker vil de også endre klimaet. Den globale oppvarmingen vil påvirke regntiden. Ulike former for pest som kan relateres til regn i tropiske områder, som mygg for eksempel, multipliserer seg som aldri før.

Forskere har i lang tid vært klar over at et varmere klima er mer ideelt for en spredning av ulike sykdommer. Bakteriene multipliserer seg raskere i varme og fuktige former for klima.

En økning i temperaturen og endringer i mengden nedbør, påvirker dyr på ulike måter. Hvordan de ulike dyrene reagerer på disse klimaendringene vil avhenge av dyrene sin fysiologi og deres toleranse ovenfor disse klimaendringene.

Når det gjelder dyrearten saigaantilope, vil man alltid kunne finne den bakterien som var skyld i deres massedød inne i deres nesebor. Når det er sagt, var det en temperaturøkning som førte til en ukontrollert form for spredning av denne bakteriene inne i kroppen til disse dyrene. 

Saigaantilopen sin fremtid

Hvis vi ønsker å bevare denne dyrearten, vil vi være nødt til å forsøke å forhindre produksjonen av skadelige gasser og spredningen av denne i miljøet. På samme måte som hos mange andre arter, vil overlevelsen av denne dyrearten være avhengig av at vi mennesker lærer oss å ta bedre vare på vår jordklode i tiden som kommer. 

  • Kock, R.; Orynbayev, M.: Robinson, S. (2018) Saigas on the brink: Multidisciplinary analysis of the factors influencing mass mortality events. Science Advances, Vo. 4.
  • Altizer, S.; Ostfeld, R. (2013) Climate Change and Infectious Diseases: From Evidence to a Predictive Framework. Science, Vol. 341.