Den fascinerende øyenstikkeren: Alt om dette insektet
Skrevet og verifisert av advokat Francisco María García
Det er liten tvil om at det er mye fascinerende ved øyenstikkeren, og at dette insektet vekker folks nysgjerrighet. Mye på grunn av deres hovedrolle i mange myter, overtro og mytologiske historier som har fylt folks fantasi i århundrer. Nedenfor kan du lære mer om dette store bevingede insektet og hvor mye effekt det har hatt på kulturen.
Den fascinerende øyenstikkeren: Merkbare morfologiske egenskaper
For tiden er det mer enn 5.500 forskjellige kjente arter av øyenstikkere. Forskere anslår at de første dukket opp for mer enn 300 millioner år siden. Det ville bety at de levde før menneskeheten og er eldre enn dinosaurer.
Disse skapningene har en tynn og utvidet mage, og deres store runde øyne berører hverandre nesten. Fasettøynene gir dem virkelig et fantastisk syn som har et komplett 360 graders synsfelt.
Den fascinerende øyenstikkeren har seks ben dekket av små hår som lar dem få tak i byttedyr. Hos noen arter kan vingespennet på de fire vingene måle seg fra 2 til 19 cm i lengde.
Kosthold
Øyenstikkere er svært effektive kjøttetende rovdyr, og de tilskrives naturligvis befolkningskontrollen av mygg og andre insekter. De kan være små, men de er flotte jegere som er på toppen av næringskjeden for insekter. På grunn av deres bemerkelsesverdige smidighet og “pels” på bena, kan de fange insekter i luften.
Rollen som øyenstikkeren spiller for økosystemet bidrar sterkt for oss mennesker. En nedgang i øyenstikkerbestanden vil være risikabelt, ikke bare for balansen i deres habitat, men også for vår helse.
Habitat
De aller fleste artene av øyenstikkere holder til i varmt klima, hovedsakelig tropiske og subtropiske regioner. Imidlertid kan de bli funnet på alle kontinenter, unntatt på Nordpolen og Antarktis. Tiden de har vært tilstede på planeten er et godt bevis på deres motstandskraft og tilpasningsevne.
Hvordan øyenstikkeren flyr
Den fascinerende øyenstikkeren er også kjent for sin gode smidighet og motstand under flyvning. De har små ringer på magen som hjelper dem å drive kroppene sine og få kraft og fart under flyvningen.
Deres lette og lange kroppsstruktur, sammen med de fire kraftige vingene og ringene, tillater dem å nå høye hastigheter. En øyenstikker kan fly uten stopp i flere timer uten å gå under hastigheter på 60 km/t. Og de kan lette raskt, uten hjelp fra eksterne impulser.
Reproduksjon
Øyenstikkeren lever en stor del av sitt liv nær vann fordi det er der de parer seg. Hannene kjemper vanligvis for å “vinne over” en kvinne i et bestemt territorium. Etter å ha blitt kronet til “vinneren”, må han beskytte partneren sin mens hun legger eggene i vannet.
Livssyklusen til hver øyenstikker begynner i vannet, i form av en larve. I løpet av dette stadiet i livet puster de gjennom gjellene og spiser ormer og rumpetroll.
De har også en slags maske med store tenner for å fange byttedyret sitt. Denne fasen i livet varierer i henhold til hver art, vanligvis fra noen uker til åtte år.
Når vannymfer går gjennom metamorfose, skifter de hud, maske og tengene. De går igjennom flere nymfestadier. De fleste øyenstikkere har et kort voksenliv på bare noen få uker.
Øyenstikkerens betydning i populærkulturen
I den tradisjonelle amerikanske kulturen anses øyenstikkeren for å være et symbol på transformasjon og gjenfødelse. Derfor er de ofte forbundet med reinkarnasjon og de dødes sjeler. Det er også totempåler av disse insektene som representerer styrke og velstand.
Det burmesiske folk pleide å regelmessig utføre ritualet med å kaste øyenstikkere i vannet som omgir deres bosetninger. I dag tror folk at deres intensjon var å kontrollere myggpopulasjonen for å unngå spredning av sykdommer som gulfeber eller malaria. Dette ritualet var ment for beskyttelse i indiansk mytologi.
I tillegg har deres flyvning og fargene som reflekterer på de store vingene generert sann fascinasjon hos mange mennesker. Og deres evne til å overleve livets transformasjoner anses å være en inspirasjon for menneskets eksistens.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Barrera-Escorcia, H., Villeda-Callejas, M. P., & Lara-Vázquez, J. A. (2006). El vuelo de las libélulas y su utilización en la tecnología. Revista Chapingo. Serie Ciencias Forestales y del Ambiente, 12(1), 31-37. https://www.redalyc.org/pdf/629/62912104.pdf
- Herrera, T., Gavira, O., & Blanco, F. (2009). Habitantes del agua Odonatos. Agencia Andaluza del Agua. Consejería de Medio Ambiente. Junta de Andalucía. https://www.juntadeandalucia.es/medioambiente/portal_web/agencia_andaluza_del_agua/participacion/publicaciones/odonatos/odonatos.pdf
- Jara, F. G., & Muzón, J. (2022). El mundo de las libélulas y su rol en los ecosistemas. Desde La Patagonia. Difundiendo Saberes, 10(16), 36–43. https://revele.uncoma.edu.ar/index.php/desdelapatagonia/article/view/3871
- Kundanati, L., Das, P., & Pugno, N. (2019). Prey capturing and feeding apparatus of dragonfly nymph. BioRxiv. https://www.biorxiv.org/content/10.1101/536805v1
- Ramírez, Alonso. (2010). Capítulo 5: Odonata. Revista de Biología Tropical, 58(S4), 97-136. https://www.scielo.sa.cr/scielo.php?script=sci_arttext&pid=S0034-77442010000800005
- Bremmer, J. (2003). El Concepto del Alma En La Antigua Grecia. Siruela. https://books.google.es/books?id=3NarBO57m9QC&dq=libelula+reencarnaci%C3%B3n+alma+muertos&lr=&hl=es&source=gbs_navlinks_s
- Cannell, A. E. R. (2018). The engineering of the giant dragonflies of the Permian: revised body mass, power, air supply, thermoregulation and the role of air density. The Journal of Experimental Biology, 221(Pt 19), jeb185405. https://doi.org/10.1242/jeb.185405
- Rowe, R. (2020). History of dragonfly flight. International Journal of Odonatology, 23(1), 9-11. https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/13887890.2019.1682852
- Sánchez-Herrera, M., & Ware, J. (2012). Biogeography of dragonflies and damselflies: highly mobile predators. En Lawrence, Stevens (Ed.). Global Advances in Biogeography, (291-306). https://www.researchgate.net/publication/224829536_Biogeography_of_dragonflies_and_damselflies_the_highly_mobile_predators
- Stoks, R., & Cordoba-Aguilar, A. (2012). Evolutionary ecology of Odonata: a complex life cycle perspective. Annual review of entomology, 57, 249-265. https://www.annualreviews.org/doi/abs/10.1146/annurev-ento-120710-100557
- Serrano-Meneses, M. A. (2015). Libélulas y caballitos del diablo de Tlaxcala. Editorial: Universidad Autónoma de Tlaxcala. Capítulo 1, 8-32. https://www.researchgate.net/publication/282673041_Libelulas_y_caballitos_del_diablo_de_Tlaxcala
- Torralba-Burrial, A. (2015). Clase Insecta. Orden Odonata. Revista IDEA-SEA, 41, 1-22. http://sea-entomologia.org/IDE@/revista_41.pdf
- Wakeling, J. M., & Ellington, C. P. (1997). Dragonfly flight. III. Lift and power requirements. The Journal of experimental biology, 200(3), 583-600. https://journals.biologists.com/jeb/article/200/3/583/19131/Dragonfly-Flight-III-Lift-and-Power-Requirements
- Wakeling, J. M., & Ellington, C. P. (1997). Dragonfly flight. II. Velocities, accelerations and kinematics of flapping flight. The Journal of Experimental Biology, 200(3), 557-582. https://journals.biologists.com/jeb/article/200/3/557/19134/Dragonfly-flight-II-Velocities-accelerations-and
Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.